Tavlekritt
Tavlekritt eller skolekritt er et materiale som brukes til å skrive på ru underlag, fortrinnsvis skoletavler. Krittstykkene etterlater små partikler som fester seg løst til tavlen og lett kan vaskes av igjen. Tavlekritt er som regel avlange med kvadratisk eller rundt tverrsnitt. Til tross for navnet blir ikke tavlekritt nødvendigvis produsert av kritt (kalsiumkarbonat). Oftest består det i stedet av mineralet gips (kalsiumsulfat).[1]
I de senere år er den tradisjonelle krittavlen i stor grad blitt erstattet av en tusjtavle (whiteboard), hvor det kan skrives med spesielle tusjpenner, som etterlater et stoff som lett lar seg tørke vekk.
Fargekritt rediger
Ved tilsetning av fargestoffer kan også kulørt tavlekritt, eller fargekritt, produseres. Læreren kan dermed illustrere sentrale poenger ved å skrive eller streke under med farger. Navnet fargekritt blir også brukt hverdagslig om fargestifter generelt, selv om det da gjerne dreier seg om andre bestanddeler i stiftene og arbeidene blir utført på papir. Contè-stiften, som er en hard voksfargestift som i klassisk utgave var i murstensrødt, senere fulgt opp med svart og hvitt og etterhvert andre farger, kalles Contékritt også i kunstnerkretser.
En «finere» form for fargekritt er pastellkrittet, som brukes av kunstnere, vanligvis på papir.
De litt billigere stiftene er også i bruk av fortauskunstnere. Verkene deres lages på fortauet eller større asfalterte flater og varer til regn eller renholdsaktiviteter fjerner dem. Fenomenet er mest kjent fra storbyer med færre nedbørsdager enn i Norge.
Annen bruk rediger
I barnas lek ute ble det behov for streker til «paradis» og andre spill med banemerking, oftest dekket med å streke i sand, eller, da asfalt ble mere vanlig, ved opptegning med en bit av en teglstein eller knust blomsterpotte som da gjorde tjeneste som rødkritt. Slik tegl var ikke egnet til bruk på skoletavler, siden en måtte trykke ganske hardt mot underlaget for å få satt av en strek.