Pydna
Pydna (gresk: Πύδνα) var en gresk by i oldtidens Makedonia, den viktigste i Pieria. Dagens Pydna er en liten by og en tidligere kommune i den nordøstlige delen av prefekturet Pieria. Siden reformene av lokalstyret i 2011, er byen en del av kommunen Pydna-Kolindros, hvor den er en kommunal enhet.[1] Byen er lokalisert nord for Larissa, nordøst for Katerini, østsørøst for Veria og vestsørvest for Thessaloniki.
Pydna er lokalisert på fruktbart jordområde nord for sletten i Pieria. Åser og fjell dominerer i vest mens strender og Thermaikosbukta dominerer i øst. Pydna er forbundet med motorvegen GR-1/E75 gjennom dens trafikkmaskin til vest og i landsbyen Kitros 6 km sørvest for dagens Pydna. Den gamle romerske hovedvegen Via Egnatia gikk gjennom Pydna.
Nærmeste steder rediger
Oldtidens Pydna rediger
Pydna var allerede en del av det makedonske kongeriket under Aleksander I av Makedonia.[2] Athen forsøkte uten å lykkes å beleire byen i 432 f.Kr. og forsøkte på nytt i 410 f.Kr., men Arkelaos I av Makedonia forviste athenerne og forflyttet befolkningen til det makedonske innlandet, muligens ved stedet til dagens Kitros. Imidlertid ble det gamle stedet befolket på nytt tidlig på 300-tallet f.Kr. Athen, under ledelse av Timotheos, erobret Pydna i 364-363 f.Kr., men bare for å miste den igjen i 357 f.Kr. til Filip II av Makedonia. Pydna forble da en del av det makedonske kongeriket fram til den ble erobret av romerne. I 317 f.Kr. søkte Aleksander den stores mor Olympias tilflukt bak byens forsvarsmurer for å slippe unna Kassandros' vrede, noe hun pådro seg grunnet hennes intriger mot Filip III Arrhidaios og hans hustru. Kassandros beleiret byen og greide å erobre den i løpet av våren 316 f.Kr.[3]
I slaget ved Pydna den 22. juni 168 f.Kr. mellom Den romerske republikk og Kongeriket Makedonia beseiret den romerske general Aemilius Paulus den makedonske kong Perseus, og således avsluttet styret til antigoniddynastiet over Makedonia.
Dagens Pydna rediger
Dagens by Pydna har barne- og videregående skoler, banker, et postkontor, sportsfasiliteter, strender lokalisert i øst og den tradisjonelle greske plateia, by- og landsbyplasser, plateies.
Befolkningen utgjorde i 1981 antallet 1 882, og ti år senere hadde den gått noe tilbake, 1 789. For hele kommunen som helhet utgjør den per 2001 til 4 012.[4]
Referanser rediger
- ^ «Kallikratis-loven» Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF), det gresk innenriksministeriet (på gresk)
- ^ Thukydides, I.131.1
- ^ Lendering, Jona: «Pydna» Arkivert 23. desember 2012 hos Wayback Machine., Livius.org
- ^ Detaljert resultat av folketelling 2001 Arkivert 31. januar 2013 hos Wayback Machine. (PDF) (på gresk og engelsk)
Eksterne lenker rediger
- «The Third Macedonian War and The Battle Of Pydna (168 BC)», Musesnet.gr
- «Battle of Pydna», MilitaryHistoryOnline.com