Puyi

keiser av Kina

Puyi (kinesisk: 溥儀, pinyin: Pǔyí, mer fullstendig 愛新覺羅.溥儀, Aisin-Gioro Puyi, født 7. februar 1906 i Beijing i Qing-dynastiet, død 17. oktober 1967 i Běijīng i Folkerepublikken Kina) var Kinas siste keiser, fra 1908 til 1924, med navnet Xuantong-keiseren (navnet kunngjort i 1909).

Puyi
Puyi, her som Kangde-keiseren i Manchukuo
Fødtᡦᡠ ᡳ, 溥儀
7. feb. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Prince Chun Mansion
Død17. okt. 1967[3][4][5]Rediger på Wikidata (61 år)
Peking Union Medical College Hospital
BeskjeftigelseGartner (1959–1963), arkivar, aristokrat, skribent, selvbiograf Rediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Kina (1917–1917)
  • keiser av Kina (Qing-dynastiet, 1908–1912)
  • emperor of Manchukuo (1934–1945)
  • member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference) Rediger på Wikidata
EktefelleWan Rong
Tan Yuling
Wen Xiu
Li Yuqin
Li Shuxian
FarAnnenprins Chun[6]
MorYoulan
SøskenYunhuan
Jin Yunying
Pujie
Jin Youzhi
Yunhe
PartiKinas kommunistparti (1960–)
NasjonalitetQing-dynastiet[7]
Republikken Kina
Mandsjukuo
Kina
Gravlagtgrave of Puyi
Utmerkelser
7 oppføringer
Order of the Orchid Blossom
Order of the Illustrious Dragon
Order of the Auspicious Clouds
Den oppadstigende sols orden
Annunziataordenen
Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Kjede av Krysantemumsordenen
Våpenskjold
Puyis våpenskjold

Puyi, her som Xuantong-keiseren av Kina.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Puyi var sønn av prins Zaifeng (1883–1951) og hans hustru Youlan (1884–1921). Faren var yngre halvbror av den regjerende keiser Guangxu.

Keiser av Kina («regjerende» og ikke-regjerende)

rediger

Bare mellom 1908 og 1912 ble han regnet som «regjerende» keiser (trass i sin alder) – skjønt hans far, Zaifeng, ledet formynderregjeringen. Etter Qing-dynastiets fall i 1912 ble han betraktet som «ikke-regjerende keiser», enda keiserdømmet var avskaffet og erstattet med republikansk styre. Puyi beholdt imidlertid nominelt sin tittel som Qing-dynastiets keiser og overhode over keiserklanen Aisin Gioro fram til 5. november 1924, da krigsherren Feng Yuxiang fordrev ham fra Den forbudte by.

Puyis keiserinne var Wan Rong (klannavn: Gobulo), men han hadde flere ektefeller (konkubiner) ved siden av henne. Imidlertid er det bare Wan Rong som er blitt anerkjent som hans kone av Folkerepublikken Kina (men da var hun forlengst avgått med døden).

Keiser av Manchukuo

rediger

Mellom 1934 og 1945 var han Kangde-keiseren (康德皇帝) for det japanske lydriket Manchukuo. Det var den mandsjuiske prinsessen Yoshiko Kawashima, som var agent for japanerne, som overtalte ham til å påta seg vervet.

Fangenskap

rediger

Etter Japans kapitulasjon ved annen verdenskrigs slutt havnet han først i sovjetisk fangenskap (1945–1950) og deretter i kinesisk (1950–1960) til han ble løslatt.

Etter fangenskapet

rediger

Etter omskoleringen begynte han å arbeide som gartner og giftet seg på nytt, denne gang med en sykepleierske.

I Folkerepublikken Kina ble han etter hvert medlem av Det kinesiske folks politiske rådgivende konferanse, fra 1964 til sin død i 1967, under navnet Aixinjueluo Puyi. Han omtales gjerne som «Den siste keiser» (末代皇帝).

Han døde av kreft i 1967, og ble først begravet i Babaoshan revolusjonære gravlund, men levningene ble senere flyttet til de vestlige Qing-gravene.

Ekteskap

rediger

I 1922 ble Puyi gift med to adelskvinner som han hadde plukket ut på grunnlag av fotografier. Som sin keiserinne tok han Wan Rong, og som sidehustru Wen Xiu. Sistnevnte skilte seg fra ham under deres opphold i Tianjin i 1931. Forholdet hans til keiserinnen var godt fra begynnelsen av, men hun ble med tiden avhengig av opium, og forholdet forverret seg. Senere isolerte hun seg fra hele hofflivet, levde tilbaketrukket i narkotikaavhengigheten sin, og døde til slutt i 1946.

Som keiser av Mansjukuo tok Puyi i 1937 Tan Yuling som ny sidehustru. Hun døde under uavklarte omstendigheter i 1942. I 1943 giftet han seg så med den femtenårige Li Yuqin (1928–2001).

Etter løslatelsen fra fengsel giftet han seg i 1962 med Li Shuxian (1925–1997).

Selvbiografi

rediger
  • Aisin-Gioro Pu Yis selvbiografi Den første halvdel av mitt liv (我的前半生), med Li Wenda som ghostwriter, er kjent som Jeg var Kinas siste keiser (utgitt i Norge i 1975) og From Emperor to Citizen i engelsk versjon. Den ble gjenutgitt i Kina i 2007 i en ny og mer korrekt utgave. Mange setninger som var blitt strøket i 1964-versjonen er tilbake.

Referanser

rediger
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Pu-Yi, Munzinger IBA 00000000382, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Prabook, oppført som Puyi Aixinjueluo, Prabook-ID 724421[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Babelio, oppført som Qing Xuantong, Babelio forfatter-ID 159181[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Pu Yi, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053442[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6h42gsq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Rise of Modern China, Sixth Edition, side(r) 416, kapittel 17[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Reginald Fleming Johnston: Twilight in the Forbidden City, 1934.
  • Puyis femte hustru, Li Xuxian, sine memorarer om deres samliv, hadde Wang Qingxian som ghostwriter. I 1984 kom den ut som Puyi and I, og som revidert ny utgave kom den i 1996 som My Husband Puyi.
  • William T. Rowe: China’s Last Empire: The Great Qing, Belknap Press of Harvard University Press, 2009, ISBN 978-0674036123

Filmer

rediger

Puyis liv er skildret i

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger  Keiser av Kina (Qing-dynastiet)
19081912
Etterfølger