Aisin Gioro
Denne artikkelen tar i bruk mandsjuskrift, en variant av uigurene og mongolenes loddrette skriftsystem. På grunn av manglende støtte for slik skrift i nettleseren og/eller operativsystemet kan det være at mandsjuskriften vises galt eller ikke i det hele tatt.
Aisin Gioro (mandsjuisk: ᠠᡳ᠌ᠰᡳᠨ ᡤᡳᠣᡵᠣ, kinesisk: 愛新覺羅, pinyin: Àixīnjuéluó) er klannavnet til mandsjukeiserne av Qing-dynastiet og Japans lydrike Manchukuo, som på den vesle tida det fantes hadde Qing-dynastiets siste keiser, Pǔyí, som keiser. Det er også familienavnet til mange (om enn langt ifra alle) nålevende slektninger av de tidligere keiserne. Aisin betyr «gull» på mandsjuisk, som passet godt ettersom Nurhaci, som forente mandsjuene, kalte dynastiet han utropte i 1616 for Amaga aisin gurun (
, senere Jīn, «gull» på kinesisk).
Jīn, Aisin gurun, var også navnet på det tidligere dynastiet som ble opprettet av jursjenerne, mandsjuenes forgjengere. Eventuelt tilhørte Nurhaci klanen Gioro og la til Aisin for å utskille sin del av klanen, men den vanligste forklaringen er at gioro rett og slett betyr «klan».
Dette senere Jin-dynastiet skiftet noe senere navn til Qing, eller Store Qing (mandsjuisk: ᡩᠠᡳᠴᡳᠩ ᡤᡠᡵᡠᠨ Daicing gurun), da keiseren Hung Taiji mottok Yuan-dynastiets keiserlige stempel av sønnen til mongolenes siste storkhan, Ligden khan, i 1636.
Etter Qing-dynastiets fall i 1912 gikk mange i den store Aisin Gioro-klanen over til kinesiske familienavn og da vanligvis til nettopp Jīn (金). Blant dem var broren til Pǔyí.