Pseudopyrochroa
Pseudopyrochroa er en slekt av kardinalbiller der de europeiske artene er skarpt røde på farge, derav navnet som viser til kardinalenes røde kapper. De voksne billene har sagtakkede eller kamformede antenner. Larvene lever som rovdyr under barken på døde trær.
| Pseudopyrochroa | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Pseudopyrochroa Pic, 1906 | |||
| Synonymi | |||
| Pyrochomima Pic, 1955 | |||
| Populærnavn | |||
| kardinalbiller[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Kardinalbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 50 | ||
| Habitat: | terrestrisk, mest under barken på døde trær | ||
| Utbredelse: | Asia | ||
| Inndelt i | |||
Utseende
redigerMiddelsstore (8 – 17 mm), langstrakte, noe flate biller. De fleste artene er skarpt røde eller oransje. Hodet er middels stort med fremoverrettede kjever (prognath). Fasettøynene er forholdsvis store. Antennene er ganske lange og kraftige, som oftest sagtakkede hos hunnene og kamformede hos hannene, og består av 11 ledd. Brystskjoldet (pronotum) er forholdsvis lite og bredere enn langt. Dekkvingene er avlange og bredest i den bakerste delen, uten punktrekker. Beina er forholdsvis korte, vanligvis svarte. For- og mellomføttene har fem ledd, bakføttene fire. Larvene er avlange, flate, lyse og tynnhudete. De er bredest bakerst, den fremre delen av kroppen er ganske slank. Hodekapselen er rund og hodet er tydelig avsatt fra resten av kroppen. Kjevene er sigdformede. Antennene er forholdsvis lange, beina ganske korte. Bakkroppen ender i to spisse vedheng som danner en gaffel, i motsetning til resten av kroppen er det bakerste segmentet kraftig sklerotisert (hardt).
Levevis
redigerLarvene lever som rovdyr under barken på døde trær. Larveutviklingen kan ta 2-3 år. Noen arter legger egg på brannskadet virke, disse har infrarød-følsomme føleorganer og kan merke en skogbrann fra lang avstand. De flyr da dit for å legge egg på de nybrente stammene. De voksne billene spiser forskjellige salgs sukkerholdige væsker, for eksempel honningdugg produsert av bladlus og utflytende sevje. De kan også finnes på blomster der de drikker nektar. I alle fall noen arter produserer giftstoffet cantharidin, som antas å spille en rolle i tiltrekning mellom kjønnene. De skarpe fargene er signaler om at billene er giftige eller usmakelige. Noen ganger har insekter av andre familier etterlignet kardinalbiller, men kardinalbillene kan også etterligne giftige biller av andre familier, for eksempel rødvinger (Lycidae).
Systematisk inndeling
rediger- Ordenen biller, Coleoptera
- Underordenen Polyphaga
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
- Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807
- Underfamilien Kardinalbiller, Pyrochroinae Latreille, 1807
- Slekten Pseudopyrochroa Pic, 1906
- Underfamilien Kardinalbiller, Pyrochroinae Latreille, 1807
- Familien kardinalbiller, Pyrochroidae Latreille, 1807
- Overfamilien heteromerer, Tenebrionoidea Latreille, 1802
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia
- Underordenen Polyphaga
Liste over artene
rediger- Pseudopyrochroa acuminata Young, 2000
- Pseudopyrochroa atripennis (Lewis, 1887)
- Pseudopyrochroa basalis (Pic, 1906)
- Pseudopyrochroa bicoloriceps Pic, 1927
- Pseudopyrochroa bipartita (Pic, 1906)
- Pseudopyrochroa brevitarsis (Lewis, 1887)
- Pseudopyrochroa brevithorax (Pic, 1908)
- Pseudopyrochroa cardoni
- Pseudopyrochroa carinaticeps Pic, 1914
- Pseudopyrochroa carinifrons Kono, 1929
- Pseudopyrochroa choui Young, 2000
- Pseudopyrochroa costatipennis (Pic, 1908)
- Pseudopyrochroa curteapicalis Pic, 1943
- Pseudopyrochroa dentaticollis (Pic, 1955)
- Pseudopyrochroa deplanata Pic, 1906
- Pseudopyrochroa depressa (Pic, 1914)
- Pseudopyrochroa dilitata Pic, 1927
- Pseudopyrochroa donckieri (Pic, 1908)
- Pseudopyrochroa episcopalis (Lewis, 1895)
- Pseudopyrochroa euryfoveata Zhan & Young, 2023
- Pseudopyrochroa facialis (Fairmaire, 1891)
- Pseudopyrochroa fainanensis (Pic, 1911)
- Pseudopyrochroa flavilabris Blair, 1914
- Pseudopyrochroa gibbiceps Pic, 1912
- Pseudopyrochroa girardi
- Pseudopyrochroa grzymalae Young, 2019[2]
- Pseudopyrochroa harmondi (Pic, 1912)
- Pseudopyrochroa inthanonensis Young
- Pseudopyrochroa impressiceps (Pic, 1906)
- Pseudopyrochroa indica (Pic, 1913)
- Pseudopyrochroa japonica (Heyden, 1879)
- Pseudopyrochroa jeanvoinei Pic, 1927
- Pseudopyrochroa kannegieteri (Pic, 1912)
- Pseudopyrochroa kazuoi Ohbayashi, 1968
- Pseudopyrochroa klapperichi Pic
- Pseudopyrochroa lateraria (Motschulsky, 1860)
- Pseudopyrochroa latevittata Pic, 1939
- Pseudopyrochroa laticollis (Lewis, 1887)
- Pseudopyrochroa lineaticollis Pic, 1914
- Pseudopyrochroa melanocephala (Blair, 1912)
- Pseudopyrochroa nigricolor (Pic, 1911)
- Pseudopyrochroa nigripennis
- Pseudopyrochroa obtusicristata Young, 2000
- Pseudopyrochroa peculiaris (Lewis, 1887)
- Pseudopyrochroa punctifrons Young, 2000
- Pseudopyrochroa reni Pan & Young, 2021
- Pseudopyrochroa robusticornis (Pic, 1913)
- Pseudopyrochroa rufula (Motschulsky, 1866)
- Pseudopyrochroa satoi
- Pseudopyrochroa testaceitarsis (Pic, 1912)
- Pseudopyrochroa tonkinea Pic, 1914
- Pseudopyrochroa tumidifrons Young, 2000
- Pseudopyrochroa velutina (Fairmaire, 1891)
- Pseudopyrochroa vestiflua (Lewis, 1887)
- Pseudopyrochroa yaeyamana Kai & Yoshitomi, 2013
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. oktober 2020. Besøkt 17. oktober 2020.
- ^ «云南赤翅甲新种——格氏伪赤翅甲». GBIF. Besøkt 15. februar 2023.
Eksterne lenker
rediger- (en) Pseudopyrochroa i Encyclopedia of Life
- (en) Pseudopyrochroa i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Pseudopyrochroa hos NCBI
- Pseudopyrochroa – detaljert informasjon på Wikispecies
- Bilder:
