Prosaiska krönikan
Prosaiska krönikan, også kalt for Vetus chronicon sveciæ prosaicum og Prosakrönikan, er en svensk historisk fortelling nedskrevet på midten av 1400-tallet, antagelig i Gråbrödraklostret i Stockholm. Verket er mer å betrakte som en litterær tekst og her svært liten historisk verdi, likevel har det lenge påvirket svensk historieskrivning, særlig angående den oppdiktede kongelengden.
Kulturhistoriskt lexikon för Nordisk medeltid mener at Prosaiska krönikan utgjør sammen med Rimkrønikene det første forsøket på å skrive en svensk rikshistorie, sannsynligvis etter trykk fra kong Karl Knutsson Bonde og «kan uppfattas som ett led i konungens propaganda».[1] Prosakrönikan har også av Sten Lindroth blitt karakterisert som «det första försöket att skriva en svensk rikshistoria på prosa».
Bibelsk opphavsmyte rediger
Det som preget den aller første historieskrivningen i middelalderens Sverige som i Europa forøvrig var den kristne verdensoppfatningen hvor den bibelske opphavsmyten beskrev hvordan verden ble skapt på syv dager og de første menneskene var Adam og Eva. Bibelens opphavsmyte ble også rammeverket for beskrivelsen av svenskenes opphav. Prosaiska krönikan begynner med Bibelens Noah og hans sønner og strekker seg fram til midten av 1400-tallet.
Etter syndfloden bosatte Noahs sønnesønn Magog seg i Sverige og ble de svenske kongenes «urfar». Således fikk de svenske kongene et guddommelig opphav. Magogs sønn Gog ble antatt å være goternes opphav og således ble gotere og svenskene koblet sammen.[2]
Teksten bestreber seg på å være en krønike om en nasjon omtalt som gethe, gotha, götha og endelig swenske, og den hevder å være satt sammen fra eldre krøniker. Den bestrebet seg også på å gi den voksende stormakten Sverige en verdig historie på lik linje med sine nordiske naboer. Den omfatter en liste av svenske konger som synes å være basert fra den norske Historia Norwegiæ og danske Lejrekrøniken (Chronicon Lethrense), men nedskriveren har selv endret listen i henhold til disse. Foruten hva forfatteren har diktet opp har han benyttet kilder som Jordanes, Rodericus Toletanus (egentlig Rodrigo Jiménez de Rada), Adam av Bremen, den norske Didrikssagaen, og en del andre tekster som fritt er blandet i teksten.
Prosaiska krönikan har for stor del preg av å være en samling av anekdoter og har svært begrenset kildeverdi for de figurer og de hendelser som blir skildret. Derimot forekommer det en del kulturhistorisk interessante detaljer, foruten at verket også har en språkhistorisk verdi[3]
Manuskriptene rediger
Krønikens forfattere er ukjent, men det antas at det var en munk i Gråmunkeklostret eller Gråbrödraklostret på Riddarholmen i Stockholm. Den synes å ha blitt nedskrevet i årene 1450–1457.
Prosaiska krönikan er bevart i åtte håndskrifter hvorav fem tilhører Kungliga biblioteket i Stockholm (Sveriges nasjonalbibliotek). Ingen av manuskriptene er i originalhåndskrift, og ingen er skrevet av fra noen av de andre, noe som tyder på at det har eksistert flere manuskripter som har gått tapt. Det eldste er fra midten av 1400-tallet. Et av manuskriptene har samme håndskrift som Sturekrönikan.[4]
Krøniken ble utgitt av J. Messenius i 1615 under tittelen Twå små gamble Sweriges och Göthes chrönikor, og på nytt i 1643. Det ble ytterligere opptrykt på 1650- og 1660-tallet, faktisk med årstallet «1643» intakt. I 1818 kom en ny utgivelse og til sist også en i 1881 under tittelen Småstycken på fornsvenska, og da med et forsøk på redegjøre for verkets kilder.[5]
Referanser rediger
- ^ Kulturhistoriskt lexikon för Nordisk medeltid, s. 504
- ^ Röstberg, Maria: Svenska ursprungsmyter genom historien[død lenke] – Ursprungsmytens samtidsberoende och betydelse för samhälle, politik och individ. Uppsala 2007. Side 8
- ^ Salkvist, Sara: Stilistiska perspektiv på adjektiv i fornsvenska och nysvenska[død lenke], Göteborgs universitet, Institutionen för svenska språket. Se eget kapittel side 7
- ^ Runeberg: Nordisk familjebok / Uggleupplagan, side 393-394 (1915)
- ^ Runeberg: Nordisk familjebok / Uggleupplagan, side 393-394 (1915)
Se også rediger
Litteratur rediger
- Anderson, Carl Edlund: Formation and Resolution of Ideological Contrast in the Early History of Scandinavia. Ph.D. thesis, University of Cambridge, Department of Anglo-Saxon, Norse & Celtic (Faculty of English)
Eksterne lenker rediger
- Prosaiska krönikan med den opprinnelige svenske teksten (rtf)].