Lejrekrøniken eller Chronicon Lethrense er en kort latinsk krønike fra Danmark skrevet på 1100-tallet. Den omhandler oldtidskongerne i Danmarks historie, sagnene om Danmarks tilblivelse og Roskildes grunnleggelse.

Lejrekrøniken

Bakgrunn rediger

I motsetning til Roskilde-krøniken som hovedsakelig inneholder virkelige historiske hendelser fra tiden etter at kristendommen ble innført i Danmark er Lejrekrøniken en opptegnelse av legendariske hendelser om de gamle førkristne danske kongene og de eventyr som etter hvert ble tillagt dem. I den forstand er det ikke stor forskjell fra den første delen av Sven Aggesens Brevis Historia Regum Dacie eller Saxo GrammaticusGesta Danorum, skjønt den er betydelig mindre og av dårligere litterær kvalitet. Verket blir noen ganger omtalt som Krøniken om kongene av Lejre, men det korte navnet Lejrekrøniken er mest vanlig i nordisk litteratur og det latinske navnet utenfor Norden. Dens moderne undertittel er vanligvis Om Danmarks tilblivelse.

Roskilde-krønikens tema er at Danmarks historie starter med Harald Klakks dåp i år 826 ettersom alt hedensk og ikke-kristent er den uvedkommende. Den henter sine synsvinkler og materiale fra Adam av Bremen som selv uttrykkelig gjorde oppmerksom på at han ikke fant det nyttig å utforske hedningenes bedrifter mens det var ugudelig å forbigå de kristnes. Lejrekrøniken er spesiell på den måten at den ikke inneholder denne selvpålagte forbigåelse av betydelige hendelser.

Den opprinnelige versjonen av Lejrekrøniken er et originalt verk. Dens fortellinger er interessante og den er senere kopiert over i andre skrifter, blant annet en kopi i de latinske annalene til katedralen i Lund (Lundårboken eller Annales Lundenses). På grunn av dette har Lejrekrøniken ofte blitt forbundet med annalene i Lund, og som den nå er en del av, men det er usannsynlig at krøniken var opprinnelig inkludert i dette skriftet. Stoff fra både Lejrekrøniken og Lundårboken gjenfinnes i den såkalte Rydårbok, en beretning om det danske folks historie fra kong Dan til 1288.

Foregrep Saxos verk rediger

Det er antatt at krøniken ble skrevet eller satt sammen i løpet av den andre halvparten av 1100-tallet, sannsynligvis rundt 1170, og foregrep den langt mer berømte og vidløftige Gesta Danorum, som deler mange av dens fortellinger, og som ikke er funnet i andre kilder. Lejrekrøniken eller et tilsvarende verk synes å ha vært en av Saxos mange kilder. Lejrekrøniken har langt færre konger å vise til enn Saxos imponerende kongerekke, men kan likevel levere supplerende opplysninger.

Ett av de mest markante trekk i Lejrekrøniken er den anonyme forfatterens dype hat mot alt tysk og alt fra Tyskland, noe som av og til får episke proporsjoner. Tyskhatet kan også være merkbart, skjønt i mindre grad, i Sven Aggesens Brevis Historia Regum Dacie, og i enda mindre grad i Saxo Grammaticus’ Gesta Danorum. I motsetning til tyskhatet er krøniken sterkt selvhevdende på danenes vegne og er således et nasjonalidentifiserende verk. Av den grunn blir krøniken datert til Valdemarstiden, hvor den danske nasjonalisme er veldokumentert, men verkets nøyaktige datering er vanskelig å avgjøre med sikkerhet.

Selv om forfatteren er ukjent er det mange indikasjoner på at han kan ha vært en skriver med tett forbindelse til Roskilde kirke. Antagelsen bygger på forfatterens store interesse for Roskilde by som han beskriver i fargerike detaljer, opptegner hvordan byen fikk sitt navn og lover udødelighet for byen på grunn av sin egen skriving.

Lejrekrøniken avslutter med å fortelle om grunnleggelsen av den danske kaupangen Hedeby. Den forteller at etter slaget ved Bråvalla tillot den svenske kongen Sigurd Ring en av Harald Hildetanns valkyrjer ved navn Hed til å bli danenes dronning og at hun skal ha grunnlagt Hedeby, en by som ble et viktig knutepunkt for handel nordfra Norge og østfra Sverige i ytterkanten av Europa.

Se også rediger

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger