Probérstein eller prøvestein (engelsk touchstone) er en svart kiselholdig stein beslektet med flint og har i århundrene vært en populær metode for å teste og prøve renheten i gull og sølv ved å streke gull mot probérstein. En slik stein har en finmalt, kornet overflate som mykt metall som gull og sølv etterlater et synlig spor.

En verktøykiste med probérsteiner og kjemikaler.
Historisk amerikansk laboratorium for testing av gull og sølv fra 1800-tallet i Tombstones tinghus.

Å tegne en linje med gull mot en probérstein vil etterlate seg et synlig spor. Ettersom ulike legeringer av gull har forskjellig farger vil en ukjent gullprøve bli sammenlignet med prøver av kjent ren gullinnhold. Denne metoden har vært benyttet siden oldtiden. I moderne tid kan ytterligere prøver gjøres. Sporet av gull vil reagere forskjellig på bestemte konsentrasjoner av salpetersyre eller kongevann, og således identifisere gullets kvalitet. Således er 24 karat (renhet) gull ikke påvirket, men 14 karat gull vil vise kjemisk aktivitet.

Historie rediger

Slike prøvesteiner har vært kjent siden oldtiden, og for arkeologer er funn av verktøy som probérstein, digler og lignende vitnemål om at det har vært et gull eller sølvsmie på funnstedet.[1] Folket i Induskulturen hadde mellom 2600-1900 f.Kr. utviklet metallurgi, og arkeologer har avdekket probérstein med merker etter gull, en teknikk som fortsatt er i bruk i flere deler av India den dag i dag.[2] Probérstein ble også benyttet i antikkens Hellas. Dens rolle i å introdusere en myntøkonomi ble undersøkt av vitenskapshistorikeren James Bruke i den andre episoden fra 1978 av hans fjernsynsserie ConnectionsBBC.

Referanser rediger

  1. ^ Jernalderstormanden i Fraugde Kærby (PDF), Fynske minder 2009, side 143
  2. ^ Bisht, R. S. (1982): «Excavations at Banawali: 1974-77». i Possehl, Gregory L. (red.): Harappan Civilization: A Contemporary Perspective. New Delhi: Oxford and IBH Publishing Co. ss. 113–124.

Eksterne lenker rediger