Abortmotstandsbevegelsen

Abortmotstandsbevegelsen også kalt for pro-life er en bevegelse som mener abort er problematisk og kritiserer inngrepet. Bevegelsen finnes i hele verden, men størrelsen varierer fra land til land. I Norge er organisasjonen Menneskeverd og partiet KrF mest kjent for å ha kritisert abort.

Demonstrasjon mot abort i USA

Meninger

Tilhengere av bevegelsen har ulike meninger om hvor grensen bør gå. De fleste ønsker en noe mer restriktiv holdning, noen støtter et totalforbud av abort, mens andre er åpen for unntak som for eksempel å tillate abort hvis det er fare for den gravides liv, hvis den gravide er et barn eller ved voldtekt og incest.

Abortmotstandere kan både være religiøse og sekulære. Meningene de har om ekteskap, prevensjon og generell familieplanlegging kan også variere.

Fellestrekkene med bevegelsen er at de mener at menneskelivet starter ved unnfangelsen og at retten til å leve er en menneskerettighet. At alle har rett til å leve fra unnfangelsen til en naturlig død er en ganske vanlig oppfattelse blant tilhengerne.

Motstandrene pleier også å kristisere måten abortene blir utført på og sier at abortering kan skape et sorteringssamfunn. Noen av motstandrene har blant annet kritisert Kina for å ha abortert mange fostre basert på kjønn og flere land for å abortere vekk fostre med handikapp.

Både likeverdsprinsippet og muligheten til å adoptere vekk barn en ikke kan ta vare på selv er argumenter som har blitt brukt mot å tillate fri abort.

Kritikk

Motstandsbevegelsen har blant annet fått kritikk fra feministbevegelsen ettersom de mener at å ikke tillate kvinner selvbestemt abort vil gå i mot deres frihet til å bestemme over sin egen kropp og deres familieplanlegging. Tilhengere av fri abort blir ofte omtalt som pro-choice og mener at det er opp til hver enkelt kvinne å bestemme om de ønsker en abort eller ikke.

Både voldtekts -og incestargumentet har blitt brukt blant tilhengere av fri abort hvor de mener at å ikke tillate abort i slike tilfeller vil påvirke kvinnens psykiske og fysiske helse negativt. De mener også at det ikke vil være sunt for barn å vokse opp med foreldre som ikke ønsker dem eller som ikke kan ta vare på dem på grunn av helse eller økonomiske grunner, for eksempel.

Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International. jobber for at flere land skal legalisere selvbestemt abort. De støtter spesielt å legalisere det i tilfeller hvor det er voldtekt, insest og hvis det er et barn som er gravid.

Det er uenigheter om fosteret er et levende menneske som kan føle smerte og bør ha menneskerettigheter eller ikke, men den vanligste oppfatningen blant tilhengere av fri abort er at det ikke er det.

I Norge

Abortloven

Abort var lenge ulovlig i Norge og kunne bli straffet med fengsling, straffearbeid og lignende. I 1913 startet en abortdebatt etter at Katti Anker Møller tok til orde for å legalisere selvbestemt abort. I 1930-årene blusset debatten opp igjen, men det ble ikke gjort noen endringer. Først i 1964 ble abort tillatt i enkelttilfeller, og i 1969 ble forslaget om at kvinner selv skulle få bestemme fremmet. I 1978 ble lov om svangerskapsavbrudd vedtatt, og siden den gang har det vært lovlig med fri abort i Norge.

Antiabortbevegelsen

Folkeaksjonen mot fri abort ble opprettet i 1974 av legen Erling Sagedal. Aksjonsgruppen samlet høsten 1974 inn 610 000 underskrifter mot forslaget om å legalisere abort. Andre sentrale personer i denne aksjonsgruppen var politikerne Hans Olav Tungesvik og Anne Enger Lahnstein.

Prestene Ludvig Nessa (1949–) og Børre Knudsen (1937–2014) var også svært profilerte abortmotstandere gjennom 1970-, 1980- og 1990-tallet.. De holdt flere demonstrasjoner som fikk masse oppmerksomhet, og gjorde bruk av virkemidler som likkister og mengder av plastfostre innsmurt med griseblod i sine offentlige opptredener, der de var iført sine svarte prestekjoler og hvite prestekraver. De brukte også sine prekestoler til å refse dem som støttet fri abort, og begge ble avsatt fra sine stillinger i Den norske kirke. De fortsatte med sine aksjoner mot abort utover på 2000-tallet. Så sent som i 2012 uttalte Nessa at terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 «kan ha vært en konsekvens av norsk abortpolitikk», fordi han selv flere ganger hadde lyst regjeringsbyggene i bann.

I nyere tid ble organisasjonen Menneskeverd opprettet i 2002 som resultatet av en sammenslåing av foreningene Norsk Pro Vita og For Livsrett. De argumenterer mot abort med å fremholde at alle mennesker er likeverdige, og hevder at abortmotstand støtter tanken om at alle mennesker har rett til å leve fra unnfangelsen av til en naturlig død. De har blant annet kritisert de høye aborttallene i Norge, aktiv dødshjelp og abortloven. Organisasjonen deler ut livsvernsprisen til personer og organisasjoner som de mener har bidratt til opplysning om disse temaene og kamp for menneskerettighetene.

Både Menneskeverd og KrF ønsket å fjerne paragraf 2.3(C) i 2018 fordi de mente at det ville føre til et sorteringssamfunn. 2.3(C) går ut på at kvinner kan ta abort etter tolvte svangerskapsuke hvis fosteret har alvorlig sykdom. Kritikken mot 2c er at fostre blir sortert vekk og at diskriminering mot funksjonshemmede øker, noe de mener går utover hvilken verdi en gir ethvert menneske.

Fosterantallsreduksjon ble kritisert for å kunne fjerne et friskt foster og kunne skade det andre fosteret, i tillegg til at en ikke visste hvilken virkninger det ville ha på familien i ettertid.

I andre land

Pro-Life demonstrasjon i Washington

USA

Abort ble legalisert i USA på tidlig 1970-tallet i kraft av høyesterettsdommen som er kjent som «Roe v. Wade». Saken gjaldt at Norma Mccovey (under navnet Jane Roe) sa at hun hadde blitt voldtatt og ønsket en abort, noe hun i senere tid har sagt ikke var sant. Mccovery skiftet syn på abortspørsmålet etter å ha blitt kristen på 1980-tallet. Hun har uttalt at hun angrer på at hun startet saken som førte til at abort ble legalisert i USA.

I USA er det flere organisasjoner som arbeider mot abort, eksempler er Live Action, March for Life og Susan B. Anthony List. Blant USAs mest kjente abortmotstandere finner man Ben Shapiro, Lila Rose, Gianna Jessen og Melissa Ohden.

Live Action

Live Action er en abortmotstandsorganisasjon som ble opprettet av Lila Rose da hun var 15 år gammel. Hun besøkte klinikker drevet av organisasjonen Planned Parenthood, og oppga at hun var gravid og ønsket abort. Med skjult kamera stilte hun spørsmål til de ansatte for å finne ut om Planned Parenthood opptrådte ulovlig, og publiserte opptakene for å fraråde kvinner fra å ta abort og å forberede dem på hva som skjer på klinikkene. Live Action har blant annet publisert på sine nettsider anklager om at Planned Parenthood selger materiale fra aborterte fostre til forskning, har unnlatt å politianmelde mistenkte når unge pasienter har blitt offer for voldtekt, og unnlater å gi detaljert og presis informasjon om hvordan en abort faktisk foregår. Live Action har også kritisert delstatene New York og Illinois for å legalisere abort opp til niende måned, siden fosteret har kommet lengre i utviklingen, og gått ut med støtte til Alabama og en del andre delstater som har vedtatt innstramminger av abortloven.

Anthony Levatino

Mange abortmotstandere i USA har kritisert hvordan abort utføres. Abortmotstandere som den amerikanske legen Anthony Levatino, Lila Rose og en rekke andre har lagd videoer og skrevet innlegg om hvordan de mener at en abort blir utført.

I sine videoer hevder den tidligere abortlegen Anthony Levatino at både pillemetoden og den kirurgiske metoden er grusomme. Levatino forteller at ved pillemetoden vil medikamentene blokkere fosterets nærings- og luftveier, noe han sammenligner med å sulte og kvele til døde. Han sier også at ved kirurgisk abort blir fosterets lemmer delt opp i flere biter hvis det er for stort før det kan suges og skrapes ut av livmoren. Han mener at det ikke er uvanlig å knuse eller rive lemmene fra hverandre. Hensikten med videoene hans var å skremme kvinner fra å ta abort. Han sluttet som abortlege etter å ha endret standpunkt i abortsaken. Reklamevideoene og holdningskampanjene som Levatino står bak, har blitt publisert på YouTube-kanalen og nettsiden til den amerikanske anti-abort organisasjonen Live Action.

Gianna Jessen og Melissa Ohden

Gianna Jessen og Melissa Ohden er to amerikanske kvinner som overlevde isoton saltvannløsningsabort og vokste opp som adoptivbarn. Bakgrunnen deres motiverte dem til aktivismen. Begge er positive til adopsjon og ser livet som en menneskerettighet. Jessen og Ohden har også deltatt på høring om Planned Parenthood i kongressen. Det ble ikke funnet noen konkrete bevis på at Planned Parenthood hadde solgt materiale fra aborterte fostre.

Argentina

Argentina er et katolsk land, og abort er ulovlig unntatt hvis det er fare for den gravides liv samt dersom graviditeten er oppstått som følge av voldtekt. Sommeren 2018 drøftet det argentinske senatet et forslag om å tillate fri abort, men forslaget gikk ikke gjennom og tapte med 38 stemmer mot 31. Motstanderne av abortforslaget brukte det argentinske flaggets farger i demonstrasjonene, mens feministbevegelsen hadde grønt som sin symbolfarge. Både prester og biskoper gikk ut og erklærte sin motstand mot lovforslaget om fri abort.

Argentina er pave Frans' hjemland og han har som alle paver i nyere tid uttalt seg om abortsaken. Både han og andre paver har sammenlignet abort med leiemord, holocaust og lignende, og hevdet at det er drap på uskyldige barn og sorterer vekk de som er annerledes.

Polen

I Polen er selvbestemt abort ulovlig med unntak av hvis det er fare for den gravides liv og ved voldtekt. Polen har flere organisasjoner som jobber mot legalisering av abort som blant annet «Ordro Luris» og «Rett til å leve». I 2008 ble et adopsjonstilbud opprettet av stiftelsen Caritas og kalles for «Livets vindu». Tilbudet går ut på at kvinner kan adoptere vekk barn anonymt ved å levere dem gjennom en luke. Det er nonner som driver prosjektet. Feministgrupper anslår allikevel at det utføres 150 000 aborter enten ulovlig innad i landet eller hvor kvinner reiser til utlandet for å gjøre det. «Ordro Luris» hadde en underskriftskampanje hvor de ønsket innstramming av abortloven i 2016 hvor de greide å samle inn 450 000 underskrifter. Ifølge loven må alle forslag som har flere enn 100 000 underskrifter behandles i den lovgivende forsamlingen i Polen.