Prison de l’Abbaye
Prison de l'Abbaye var et fengsel i Paris i bruk fra 1522 til 1854. Den endelige bygningen ble reist av Gamard i 1631 og hadde fire etasjer, flankert av to tureller og et échauguette. Det var åsted for en av de blodigste episoder under den franske revolusjon.
| Prison de l’Abbaye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Drift | |||
 Prison de l'Abbaye 48°51′11″N 2°20′06″Ø | |||
Madame Roland, hustru til den girondinske innenriksminister Jean-Marie Roland, ble anbragt her da hun ble arrestert første gang i 1793, men ble senere flyttet til Sainte Pélagie.
Fra historien rediger
Før revolusjonen rediger
Fengselet lå delvis på område der man nå har boulevard Saint-Germains løp, ved hjørnet til innhegningen ved Abbaye de Saint-Germain-des-Prés. Abbediet går tilbake til tidlig parisisk historie. Det var her Childebert I (på stedet for et tempel til Isis eller Ceres, sier legenden) grunnla et kloster viet til Det hellige kors og til den hellige Vincens av Saragossa. Senere ble navnet endret ved oppkalling etter dets administrerende biskop, Germain av Paris. Basilikaen ble kjent som Saint-Denis av merovingerne, ettersom den rommet gravene til Childebert I og andre av samme dynasti.
Massakeren rediger
Under den franske revolusjon ble fengselet fylt av alskens folk, høy og lav, mistenkt for opposisjon mot det regime som overtok etter monarkiets fall. De nøyaktige enkeltheter om hendelsene den 2. og 3. september 1792, under de såkalte septembermassakrene, er omspunnet av legender og er vanskelige å nøste opp, men et uomtvistet element er at en gruppe fanatikere anført av Stanislas-Marie Maillard, massakrerte 164 fanger, deriblant 18 katolske prester. Blant de myrdede fangene var også tidligere utenriksminister grev Montmorin St. Herem, Ludvig XVIs og Joseph IIs hoffpredikant Abbe Lenfant, of Jacques Cazotte og Charles François Virot Sombreuil (som begge overlevde, bare for å havne i giljotinen noen uker senere).
Det var massakrer i mange fengsler i de dager, og de i l'Abbaye var ikke de mest omfattende. Men herfra fortelles det at man la klær og andre kleder i gårdsrommet slik at det ble til en slags madrass. Ofrene ble slaktet ned og deres blod ble sugd opp av denne madrassen, slik at det ble mindre søl. Skuelystne var opptatt av hvordan folk sprang, skrek og dalt. Som en slags smaksdommere kommenterte de ofrenes mot, eller deres feighet. Kvinnene skulle etter sigende ha visst særlig iver, etter en innledende nølen. De gav uttrykk for stor fryd og interesse. Det var blitt satt opp tribuner for de skuelystne, kvinner og menn hver for seg.[1]
Ødeleggelsen rediger
Prison de l’Abbaye ble senere militærfengsel og ble til slutt revet 1854 for å gi rom for boulevard Saint-Germain.
Litteratur rediger
- François Jourgniac de Saint-Méard: Mon agonie de trente-huit heures ou récit de ce qui m'est arrivé, de ce que j'ai vu et entendu, pendant ma détention dans la prison de l'Abbaye de Saint-Germain, depuis le 22 août jusqu'au 4 septembre, Baudouin, 1823, http://books.google.com/books?id=yJ4PAAAAQAAJ&hl=fr, Copie de l'exemplaire Bibliotheque cantonale et universitaire de Lausanne, numérisé le 29 fév 2008 ;
- "Chronique de la Révolution" p° 102, publié par les Editions Jacques Legrand S.A. (1988)
Referanser rediger
- ^ Jules Michelet: Histoire de la Révolution française, Gallimard, Paris, 1952m ISBN 978-2-07-034390-4, del VII, kap. VI
Eksterne lenker rediger
- (en) Prison de l'Abbaye – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
