Åpne hovedmenyen

Jean-Marie Roland de La Platière

fransk økonom og politiker
Jean-Marie Roland de La Platière
Jean-MarieRoland.jpg
Født18. februar 1734[1][2][3]
Villefranche-sur-Saône
Død10. november 1793 (59 år)
Rouen
Ektefelle Madame Roland
Beskjeftigelse Politiker, samfunnsøkonom, skribent, litterat
Parti Gironden
Nasjonalitet Frankrike
Medlem av Accademia delle Scienze di Torino

Jean Marie Roland de la Platière (født 18. februar 1734 i Thizy i Frankrike, død 15. november 1793 i Bourg-Baudoin nær Rouen) var en fransk forfatter og statsmann. Han var gift med Manon Roland.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Roland begav seg ved 19 års alder ut på vandring og fikk gjennom en slekting i Rouen, som opptok ham i sitt hus og var ansatt ved den kongelige inspeksjon over manufakturene, plass innen denna forvaltningsgren samt behandlet som forfattere med fremgang dithørende spørsmål (i "Dictionnaire des manufactures et des arts").

Den franske revolusjonRediger

Ved utbruddet av den franske revolusjon i 1789 var Roland inspektør over silkefabrikkene i Lyon. Han var tilhenger av opplysningen og hilste med glede revoludjonen, som han under et besök i Paris, februar – september 1791, kunde bevitne på nært hold- Dahans tjeneste ble inndratt på denne tid, bosatte han seg, i desember samme år, i Paris. Der sluttet han seg til girondistene, som da akkurat hadde begynt på sin virksomhet. Hans hus ble samlingsplass for atskillige blant deres mest fremstående menn (også Georges Jacques Danton og Maximilien de Robespierre besøkte paret Rolands salong).

I høy grad på grunn av girondistenes beundring av hans ektemake vant Roland stor anseelse hos partiet, og da dette i mars 1792 klarte å påtvinge Ludvig XVI en regjering etter hans behag ble han innenriksminister. Som sådan var han med på å fremkalle den krigserklæring mot Østerrike (den 20. april samme år) som startet revoludjonskrigen. Da han den 10. juni tilstilte Ludvig ett av eller i samråd med madame Roland forfattet advarsels- og formaningsbrev i anledning av kongens uvilje mot å gi sin sansksjon yil noen av de girondistene gjennomdrevne riksdagsbeslutninger mot emigrantene og de edsnektende prestene, ble han avsatt.

Kongedømmets fall den 10. august 1792 førye ham atter inn i ministeriet, da interimsregjering. Men de krefter girondistene hadde sluppet fri vendte seg nå mot dem selv. Septembermordene åpnet Rolands, likesom i allmenhet girondistenes, øyne for farene med de anarkiske agitasjonene; og æren av den strid, som girondistene under nasjonalkonventets første tid utkjempet for å redde Frankrike fra det truende skrekkvelde, tilkommer i høy grad Roland.

Den stadig mer opphetede atmosfære som kongens prosess avstedkom, forsterket imidlertid de anarkiske krefter, og som følge av dette ble den 21. januar 1793, dagen for kongens avrettelse, det såkalte opinionsbyrået som Roland hadde opprettet oppløst. Dette byrået hadde Roland opprettet i den hensikt å påvirke den allmenne mening i samfunnsordningens interesse.

Da mistet han motet, og to dager deretter oppgav han sin ministerplass og trakk seg fra det offentlige liv.

Under opprøret den 31. mai til den 2. juni samme år, da girondistene ble styrtet, besluttet opprørslederen at han skulle fengsles. Men han unnslapp med sin ektemakes hjelp til Rouen. Da han fikk beskjed om hennes henrettelse, begikk han selvmord.

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Jean-Marie Roland, biography/Jean-Marie-Roland
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. okt. 2015, 119115824
  3. ^ Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, PLATIERE Jean-Marie, vicomte ROLAND DE La, 100646

KilderRediger

LitteraturRediger

  • Edith Bernardin, Jean-Marie Roland et le ministère de l'Intérieur (1792-1793), Paris, Société des études robespierristes, 1964.
  • François Furet, Mona Ozouf, La Gironde et les Girondins, Paris, Payot, collection « Librairie du bicentenaire de la Révolution française », 1991.