Abbaye de Saint-Germain-des-Prés

Abbaye de Saint-Germain-des-Prés er et benediktinerkloster i Paris, som har gitt navn til den omliggende bydel. Klosteret har en anseelig mengde verdifulle manuskripter.

Abbaye de Saint-Germain-des-Prés
Eier		Ville de Paris
Område		6. arrondissement
Bispedømme		Paris erkebispedømme
Byggeår		6. århundre
Arkitektur
Periode		romansk arkitektur
Beliggenhet
Abbaye de Saint-Germain-des-Prés 48°51′14″N 2°20′04″Ø

St.-Germain-des-Prés, 1687

Plan over abbediet, av Viollet-le-Duc

Kirkens og områdets historie

Klosteret ble opprettet på 500-tallet, under kong Childebert I (som regjerte 511–558), og er gravsted for merovingene. Som en virkning av kirkens forbindelser med kongehuset ble det meget rikt.

I 542, mens Childebert førte krig i Spania og beleiret Zaragoza, fikk han høre at innvånerne æret martyren Vincent av Zaragoza. Biskopen av Zaragoza gav kongen helgenens relikvier, som han så tok med seg til Paris, og befalte at en kirke skulle oppføres for å huse relikviene, på et sted der kongen kunne se den over jordene. «Prés» betyr jorde på fransk.

Sankt Vincents kirke stod ferdig i 558 og ble innviet av biskop Germain den 23. desember, samme dag som Childebert døde. I kirkens nærhet ble det bygd et kloster, hvis abbed hadde såvel åndelig som verdslig jurisdiksjon over Saint-Germain og dens omgivelser til omkring 1670.

Kirken ble plyndret og nedbrent flere ganger av normannerne på 800-tallet. I år 1014 ble kirken gjenoppbygd og gjeninnviet i 1163 av pave Alexander III til minne av Germanus av Paris, Childeberts rådgivere, biskop av Paris, og helgen. Da kong Filip II August bygde bymuren rundt Paris, havnet kirken utenfor.

Koret med sin østre abside er et tidlig eksempel på en strebebue.

Klosterkirken gav navn til det kvarter som etter hvert vokste frem omkring den. Det utgjør en del av Quartier Latin, ettersom kirken donerte et stykke land, Pré aux Clercs, ved Seinen til universitetet i Paris.

Under 1600-tallet var området et av de mest ettertraktede ved Rive Gauche. Margareta av Valois overtalte abbeden til å donere et stykke land til henne, der hun bygde et palass, og området ble byens det mest fasjonable, frem til 1700-tallet.

Klosteret var et sentrum for de katolske intellektuelle frem til den franske revolusjon, da det ble stengt. Klosteret ble ødelagt av en eksplosjon og brann, og den gjenstående klosterkirken kalles Église de Saint-German-des-Prés.

Den franske filosofen René Descartes' levninger hviler i kirken.

Kroer, bohemer og kulturradikalere

Området Saint-Germain-des-Prés tilhører 6. arrondissement. I området er det mange kjente kaféer, som Les Deux Magots og Café de Flore. I 1950-årene var dette område et berømt bohemkvarter, som ble frekventert både av Jean-Paul Sartre, Simone de Beauvoir og andre eksistensialister og av lettristene Guy Debord, Ivan Chetcheglov med flere, av hvem de sistnevnte hadde familiekroen Moineau som sitt sentrum, beskrevet i Jean-Michel Mensions bok «The Tribe». Mange litterære verker har beskrevet trakten med Boris Vian, Gabriel Matzneff, Jean-Paul Caracalla og Nicolas Grenier.

Litteratur

• Nortel, Jean-Pierre, Saint-Germain-des-Prés. Saint-Léger-Vauban: Abbaye Sainte Marie de la Pierre-qui-Vire.

Eksterne lenker

• (en) Abbaye de Saint-Germain-des-Prés – kategori av bilder, video eller lyd på Commons