Prismesikte

type sikte bygd opp ved hjelp av prismer i tillegg til optiske linser.

Et prismesikte er en type kikkertsikte bygd opp ved hjelp av prismer (transparente glass med flate sider av varierende tykkelse) i tillegg til optiske linser. Til sammenligning er vanlige kikkertsikter bygd opp uten prismer. Prismene gjør det mulig å bygge en kortere og lettere kikkert, og er forøvrig en velkjent teknologi fra håndholdte prismekikkerter (porroprismer eller takkantprismer).

Et Trijicon 3.5x35 ACOG prismesikte med et Trijicon RMR reflekssikte montert på toppen.

Historie rediger

Prismer har vært brukt i periskop[1] og håndkikkerter i lang tid. Thomas H. Doughty i amerikanske marinen oppfant et prismatisk periskop for bruk i den amerikanske borgerkrigen (1861–1865), hvilket var en videreutvikling av periskop basert på speil oppfunnet av Marie-Davey i 1854. Håndkikkerter med prismer kom i 1890-årene.[2]

Under den første verdenskrig valgte den amerikanske hæren å utstyre Springfield M1903 for rollen som skarpskytterrifle ved å montere et prismatisk sikte utviklet av Warner & Swasey Company.[3] Det var et kort og kompakt sikte, og prismene gjorde at objektivet kunne vinkles til siden slik at man kunne lade 1903-riflen med klips ovenfra. Det var også fremdeles mulig å bruke jernsiktene med kikkerten montert. M1908-utgaven av kikkerten hadde 6-gangers forstørrelse, mens den senere M1913-utgaven hadde litt mindre forstørrelse med 5.2x. Bakgrunnen for å velge lavere forstørrelse var større synsfelt og forbedret lysgjennomgang.[3] Siktet var konstruert av stål og messing, var malt svart innvendig, og hadde en relativt høy masse på 1020 gram.[3] Øyeavstanden var bare 38 mm, så siktet ble ustyrt med et gummiøyestykke for å unngå at kikkerten skulle slå i ansiktet under rekyl. Retikkelet var et tynt trådkors.[3] Disse siktene ble også montert på det lette maskingeværet Hotchkiss M1909 Benét–Mercié.[4] Canadiske styrker bestilte også 500 eksemplarer av 5.2x -varianten.[5] Fuktighet på innsiden av linsene var ett av flere problemer i felt,[5] og siktet var kjent for å løsne.[6][7] Samlet ble det produsert cirka 8000 enheter av disse siktene. Kikkertsiktet hadde den største forstørrelsen i første verdenskrig, men hadde til gjengjeld bare 4.5 graders synsfelt.[5]

Et kjent eksempel fra nyere tid er Trijicon ACOG med fast forstørrelse som har vært brukt i strid av det det amerikanske marinekorpset, den amerikanske hæren og de amerikanske spesialstyrkene.

I 2010-årene begynte flere produsenter å tilby prismesikter på det forbrukermarkedet, som Trijicon, Vortex med flere.

Oppbygning rediger

De fleste prismesikter bruker takkantprismer,[trenger referanse] etter samme prinsipp som på kompakte håndkikkerter og feltteleskop. Retikkelet er etset på en av prismene eller linsene, hvilket gjør det enkelt å belyse retikkelet fra baksiden av prismen, selv når aktiv belysning er slått av.

Egenskaper rediger

 
Et Elcan SpecterOS 4x prismesikte med et Shield Sights reflekssikte på toppen.

Prismesikte er en form for kikkertsikte, og sammenlignet med et kikkertsikte vil derfor mye være likt.

Forstørelse rediger

Prismesikter har ofte fast forstørrelse, for eksempel 1× forstørrelse (uten forstørrelse), 2×, 3× eller 4x, noen ganger 5× eller mer. De lave forstørrelsene gjør at de er best egnet for skyting på korte eller middels lange avstander.

Det finnes også prismesikter med justerbar forstørrelse, som for eksempel ELCAN Specter DR/TR-serien.

Retikkel rediger

Prismesikter har etset retikkel, hvilket gjør dem egnet for skyttere med skjeve hornhinner, i motsetning til reflekssikter som kan være ubrukelige for disse skytterne. Videre er retikkelet ofte opplyst, men er ofte også synlig uten belysning. Etset retikkel gjør det mulig å ha avanserte retikler, og noen fås med retikler som kan brukes til overhold for å skyte på varierende avstander uten å skru.

Dioptri rediger

Prismesikter har vanligvis okular med justerbar dioptri slik at bildet kan justeres for nærsynthet eller langsynthet.

Parallakse rediger

Prismesikter har noe større parallaksefeil enn rødpunktsikter. De har som regel ikke justerbar parallakse slik som enkelte kikkertsikter.

Øyeavstand rediger

En annen ulempe er øyeavstand.[8] I likhet med kikkertsikter må øyet være innenfor en viss avstand fra kikkerten, i motsetning til et reflekssikte ("rødpunktsikte") eller holografisk sikte.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Periscope prism vs mirror | VY Optoelectronics Co.,Ltd.». www.vyoptics.com. Besøkt 8. august 2022. 
  2. ^ «History of Telescopes and Binoculars - Proc. of SPIE Vol. 8129 81290S-13» (PDF). 
  3. ^ a b c d «SPRINGFIELD M1903 WWI SNIPER RIFLES». Sniper Central (engelsk). 31. mars 2020. Besøkt 8. august 2022. 
  4. ^ McCollum, Ian (2. desember 2015). «M1903 Sniper Rifle with Warner & Swasey M1913 Musket Sight at RIA». Forgotten Weapons (engelsk). Besøkt 8. august 2022. 
  5. ^ a b c Pegler, Martin (26. mai 2022). Sniping Rifles in World War I (engelsk). Bloomsbury Publishing. ISBN 978-1-4728-5079-9. 
  6. ^ «Warwickshire Armourers Rifle and Pistol Club | Springfield M1903 with the Warner & Swasey telescopic sight – Model 1908 and 1913» (engelsk). Besøkt 8. august 2022. 
  7. ^ Optics, Hi-Lux. «An Early History of Rifle Scopes, 1776-1930». Hi-Lux Optics (engelsk). Besøkt 8. august 2022. 
  8. ^ «Red Dots 101: Understanding the Types of Sight Systems». www.nrablog.com (engelsk). Besøkt 8. august 2022.