Preussens kronregalier

Preussens kronregalier er kronjuvelene som ble brukt i kongeriket Preussen. De består bl.a. av huset Hohenzollerns to kongekroner, dronningkrone, rikseple, septer, rikssverd og rikssegl. De fleste regaliene ble laget for kongekroningen i Königsberg i 1701, da kongeriket Preussen ble etablert.

Regaliene ble også brukt i Det tyske rike som ble dannet som keiserrike 18. januar 1871. Det ble aldri laget noen egne regalier for keiserriket siden keiseren var den samme personen som den prøyssiske kongen og man derfor brukte de prøyssiske regaliene som stammet fra dannelsen av Kongeriket Preussen i 1701. Det ble imidlertid laget en ny kongekrone i 1889, men den var en prøyssisk kongekrone selv om den stammet fra den keiserlige perioden. Selv om det fantes en egen heraldisk keiserkrone ble det aldri laget en slik krone, annet enn en modell i sølv (samt en tilsvarende modellkrone for keiserinne Augusta fra 1877).

I kontrast til de sterkt utsmykkede kongekronene i noen andre monarkier som Storbritannia og Russland var de prøyssiske kronregaliene ganske enkle, i tråd med tradisjonelle prøyssiske dyder som nøysomhet og beskjedenhet.

Både Preussen og Tyskland ble republikker i 1918. Kronregaliene er fortsatt Hohenzollern-dynastiets eiendom. Familien fikk overlevert regaliene i 1927, og de ble utstilt i Schloss Monbijou. I 1944 ble regaliene sendt til Königsberg, men deretter lagret i en gruve i Thüringen. Der ble regaliene funnet av amerikanske styrker, som transporterte dem til Hessen og leverte dem tilbake til Hohenzollernfamilien. Den siste kongekronen var under mystiske omstendigheter blitt murt inn i en vegg i krypten til en liten kirke ved Minden i Westfalen. Den ble også gitt tilbake til Hohenzollernfamilien. De fleste regaliene er nå utstilt i Schloss Charlottenburg i Berlin. Kongekronen fra 1889 er utstilt i Hohenzollernfamiliens stamslott, Burg Hohenzollern i Sør-Tyskland.

Regaliene er:

Fredrik Is kongekrone (1701). Kronen har praktisk talt ikke lenger noen juveler, siden juvelene bare ble satt inn ved særlige anledninger, slik at man kunne bruke dem i andre sammenhenger. Noen av de opprinnelige juvelene ble brukt i kronen fra 1889.
Dronning Sophie Charlottes dronningkrone (1701)
Fredrik Is septer (1701). Dette septeret var et eldre gullsepter som ble modifisert og utvidet.
Fredrik Is rikseple (1701)
Fredrik Is rikssverd (1701)
Fredrik Is rikssegl (1701)

I tillegg kommer den nyere Vilhelm Is kongekrone (1889), som er svært lik eldre kroner. Den har en stor safir, et diamantsmykket gullkors, 142 diamanter, 18 store briljanter og 8 store perler, noen av juvelene er fra kronen fra 1701. Kronen har åtte bøyler.

De eldre regaliene fra 1701 ble av og til oppfattet som de tyske kronjuvelene i fravær av noen egne keiserlige kronjuveler.