Prespasjøen
Prespasjøen er navnet på to innsjøer i Sørøst-Europa på grensen mellom Hellas, Albania og Nord-Makedonia. Prespasjøen er en av bare 17 eldgamle innsjøer på jorden, og er estimert til å være fem millioner år. Av det totale overflatearealet ligger 190 km² i Nord-Makedonia, 84,8 km² i Hellas og 38,8 km² i Albania. De er de høyeste tektoniske innsjøene i Balkan med en høyde på 853 moh.
| Prespasjøen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Nord-Makedonia Albania Hellas | ||
| Land |  Albania Hellas Nord-Makedonia | ||
| Areal | 313,6 km² | ||
| Høyde | 853 moh. | ||
| Dybde | 54 m (maks) | ||
| Posisjon | |||
 Prespasjøen 40°54′00″N 21°02′00″Ø | |||
Den store Prespasjøen (makedonsk: Преспанското Езеро, Prespanskoto Ezero, gresk: Μεγάλη Πρέσπα, Limni Megáli Préspa, albansk: Liqeni i Prespës) er delt mellom Albania, Hellas og Nord-Makedonia. Den lille Prespasjøen (gresk: Μικρή Πρέσπα Limni Mikrá Prespa) ligger bare i Hellas (138 km² nedslagsfelt; 43,5 km² overflateareal) og Albania (51 km² nedslagsfelt; 3,9 km² overflateareal).
Historie
rediger
På 1100-tallet bygde den bulgarske tsaren Samuil en festning og en kirke for St. Achillios på ei øy kalt Agios Achillios i Den lille Prespasjøen, på den greske sida av grensa. Den største øya i Den store Prespasjøen ligger på den makedonske siden og heter Golem Grad («Stor by»). Den er mye større enn den andre øya Mali Grad («Liten by») og her ligger ruinene etter et kloster for St. Peter fra 1300-tallet.[1] I dag er det ingen som bor på øyene.
Den store Prespasjøen ligger 150 m høyere enn Ohridsjøen, som ligger omtrent 10 km mot nordvest. Vannet i Prespasjøen siver gjennom bunnen av innsjøen og via underjordiske kanaler i karstbergarten og ut i Ohridsjøen. Dette er hovedkilden av vannet for Ohridsjøen.
I mange år var den greske delen av områdene rundt Prespasjøene ikke befolket siden det var et militært område. Det var mange kamper her under den greske borgerkrigen, og mye av lokalbefolkningen rømte for å unngå fattigdom og politisk strid. Området var lite utviklet fram til 1970-tallet, da turister begynte å trekke til området.
Det går flere vandrehistorier om at det finnes et «monster» i sjøen.[2]
Transnasjonal nasjonalpark
redigerBåde Ohridsjøen og Prespasjøen har en sjelden fauna og flora,[3] og i 2000 ble området en transnasjonal nasjonalpark.
Det er kun kjent 11 fisker med opphav fra sjøen, men ni av disse er endemiske: Alburnoides prespensis, Alburnus belvica, Barbus prespensis, Chondrostoma prespense, Cobitis meridionalis, Pelasgus prespensis, Rutilus prespensis, Salmo peristericus and Squalius prespensis.[4]
Området har også mange fugler. Den er mest kjent for de store koloniene med krøllpelikan og hvitpelikan. Andre arter er blant annet silkehegre, egretthegre, bronseibis, natthegre og dvergskarv.[5]
I sumpene ved nordbredden finnes den utrydningstruede kjøttetende planten Aldrovanda vesiculosa. Andre planter i disse sumpene er takrør, storandemat, andemat, Salvinia natans, froskebitt og vrangblærerot.[6]
Den største byen i området rundt Prespasjøene er Resen i Nord-Makedonia.
Bildegalleri
rediger.JPG)
.JPG)
Referanser
rediger- ^ Border zone: around Lake Prespa , av Christopher Deliso for Hidden Europe, hentet 21. november 2012
- ^ The Monster of Lake Prespa, fra BBCs reportasje, lastet opp til youtube 2. april 2012
- ^ The Flora of Prespa National Park with emphasis on species of conservation interest
- ^ Talevski, Milosevic, Maric, Petrovic, Talevska og Talevska (2009). Biodiversity of Ichtyofauna from Lake Prespa, Lake Ohrid and Lake Skadar.[død lenke] Biotechnology & Biotechnological Equipment 23(2). ISSN 1310-2818
- ^ Prespa National Park, birdtours
- ^ D. Jovanovska m.fl. (2017). «Rediscovery of Aldrovanda vesiculosa L. and new data on its distribution in the Republic of Macedonia». Acta Musei Macedonici Scientiarum Naturalium. 20: 31–40. ISSN 2545-4587.
Kilder
rediger- "Prespa, Lake". Encyclopædia Britannica, 2005.
- "Prespa, Lake". The Columbia Encyclopedia, 2004.
- worldlakes.org