Presidentvalget i Sør-Korea 2012

Presidentvalget i Sør-Korea 2012 ble avholdt i Sør-Korea den 19. desember 2012. Det var det sjette presidentvalget siden demokratiseringen og etableringen av Den sjette republikk. Valget var et pluralitetsvalg med én valgomgang. Sør-Koreas forfatning begrenser til presidentens funksjonstid til én femårsperiode. Den sittende presidenten Lee Myung-bak fra det konservative partiet Ny verden ville derfor fratre den 24. februar 2013.

Presidentvalget i Sør-Korea 2012
19. desember 2012
Valgdeltakelse 75,84 % av 40,51 millioner stemmeberettigede
  Park Geun-hye  
Kandidat Park Geun-hye Moon Jae-in
Parti Ny verden Det demokratiske enhetspartiet
Stemmer
51,6 %
48 %
Sittende Lee Myung-bak
Valgt Park Geun-hye
19. desember 2012
Kandidaten med flest stemmer i hver av landets byer og fylker.
– Park Geun-hye
– Moon Jae-in

‹ 2007 Sør-Koreas flagg 2017 ›

Sørkoreansk politikk er sterkt personorientert, og partiene er oftest løse koalisjoner. Skjønt en rekke partier er representert i nasjonalforsamlingen, er det to dominerende partier, Ny verden og Det demokratiske enhetspartiet, som er henholdsvis konservativt og liberalt. Foran dette valget nominerte de henholdsvis Park Geun-hye og Moon Jae-in som sine presidentkandidater. Det stilte også fire partiuavhengige kandidater, som fikk marginal oppslutning.

Valgdeltagelsen var på 75,84 % av 40,51 millioner stemmeberettigede. Park Geun-hye ble valgt til landets første kvinnelige president med 51,6 % av stemmene, mot 48 % til motkandidaten Moon Jae-in. Parks andel av stemmene er den største noensinne i et fritt og direkte presidentvalg etter demokratiseringen i 1987.[1]

Valgkamp og forløp

rediger

Lee Myung-bak ble valgt til president i Sør-Korea i 2007, etter å ha vunnet nominasjonen i Det store nasjonalpartiet mot Park Geun-hye med knapp margin. Han gikk først og fremst til valg på en laissez-faire-politikk.[2] Lees valgseier avsluttet de liberales ti år lange regjeringsperiode under presidentene Kim Dae-jung og Roh Moo-hyun. Til tross for at han ble valgt med et valgskred og hadde støtte fra 70 % i meningsmålinger, var støtten redusert til under 30 % i 2012.[3]

I slutten av 2011 ble det kriserammede Det store nasjonalpartiet satt under ledelse av et interimsstyre anført av Park Geun-hye. På nyåret i 2012 ble partiet konsolidert og omdøpt til Ny verden. Hun fortsatte å distansere seg fra Lee, og ledet partiet mot sentrum.[4] I parlamentsvalget i april 2012 gjenvant partiet flertallet i nasjonalforsamlingen. Like etter overlot hun ledelsen av partiet til et ordinært valgt styre, men innsatsen gav henne et klart forsprang på meningsmålingene inn mot presidentnominasjonen. Hennes fremste utfordrer var guvernør og tidligere fagforeningsmann Kim Moon-soo, som mente at Park ikke kunne vinne valget.[5] Kim ville redusere regionale og sosioøkonomiske forskjeller, støttet multikulturalisme, og ønsket en revisjon av partiets nominasjonsprosess.[6]

Opposisjonen til Ny verden var delt mellom Det demokratiske enhetspartiet og de partiuavhengige støttespillerne til forretningsmannen Ahn Cheol-soo. Ahn gjorde det lenge godt på meningsmålingene, til tross for sine få valgkamputspill.[5] I Det demokratiske enhetspartiet hadde tidligere guvernør Sohn Hak-kyu et forsprang i begynnelsen, men etterhvert overtok Moon Jae-in, tidligere stabssjef under president Roh Moo-hyun, ledelsen på meningsmålingene.[7] Det demokratiske enhetspartiet tilbød Ahn å bli med i partiet, men Ahn som kandidat for partiet fikk marginal oppslutning på meningsmålinger. Partiet hadde selv slitt med fraksjonering, der tilhengere av president Roh (som Moon Jae-in) og den såkalte Hoham-fløyen (tilhengere av president Kim Dae-jungs politikk, anført av Chung Dong-young) stod på hver sin side.[8]

Ahn Cheol-soo trakk sitt kandidatur i november, et forsøk på å samle opposisjonen bak Moon Jae-in som kandidat. Det samme gjorde presidentkandidatene for to små sosialdemokratiske opposisjonspartier, Det progressive rettferdighetspartiet og Det forente fremskrittspartiet. Tilsvarende gikk Det frihetlige fremskrittspartiet, altså støttespillerne til tidligere presidentkandidat Lee Hoi-chang, inn i Ny verden i valgkampens sluttfase.

Nominasjonsprosesser

rediger

Registrering av kandidater til presidentvalget startet den 23. april 2012.[9] Meningsmålingene antydet at Park Geun-hye og Moon Jae-in var favoritter til å vinne nominasjonene i sine respektive partier.

Ny verden

rediger

Kandidater

rediger
Medlem av nasjonalforsamlingen (utjevning)
Tidligere partileder
Tidligere førstedame for president Park Chung-hee
Tidligere stabssjef for president Lee Myung-bak
Tidligere arbeidsminister
Medlem av nasjonalforsamlingen for Gimhae
Tidligere fungerende statsminister
Tidligere borgermester i Incheon
Guvernør i Gyeonggi

Kandidater som trakk seg:

Medlem av nasjonalforsamlingen for Seoul
Tidligere konsultativ minister
Medlem av nasjonalforsamlingen for Seoul
Tidligere Hyundai-direktør
Tidligere partileder

Det demokratiske enhetspartiet

rediger

Kandidater

rediger
Medlem av nasjonalforsamlingen for Busan
Tidligere stabssjef for president Roh Moo-hyun
Medlem av nasjonalforsamlingen for Seoul
Tidligere partileder
Guvernør i Sør-Gyeongsang
Tidligere innenriksminister
Tidligere guvernør i Gyeonggi
Tidligere partileder

Kandidater som trakk seg:

Medlem av nasjonalforsamlingen for Busan
Medlem av nasjonalforsamlingen for Ansan
Påtroppende guvernør i Sør-Jeolla

Andre partier og uavhengige

rediger
  • Park Jong-sun (uavhengig)
Tidligere gründer
  • Kim So-yeon (uavhengig)
Tillitsvalgt i Den koreanske konføderasjonen av fagforeninger
  • Kang Ji-won (uavhengig)
Leder for Korea Manifesto Center
  • Kim Soon-ja (uavhengig)
Tidligere kandidat til nasjonalforsamlingen for Det nye fremskrittspartiet

Kandidater som trakk seg:

IT-gründer i AhnLab
Medlem av nasjonalforsamlingen for Goyang
Tidligere medlem av nasjonalforsamlingen
Tidligere partileder
  • Lee Gun-gae (uavhengig)
Tidligere medlem av nasjonalforsamlingen

Valgresultat

rediger
 
Kandidaten med flest stemmer i hver av landets byer og provinser.
– Park Geun-hye
– Moon Jae-in

Resultat offentliggjort av Sør-Koreas valgkommisjon:[10]

Kandidat Parti Stemmer
# %
  Park Geun-hye Ny verden 15 773 128 51,55
  Moon Jae-in Det demokratiske enhetspartiet 14 692 632 48,02
  Kang Ji-won Uavhengig 53 303 0,17
  Kim Soon-ja Uavhengig 46 017 0,15
  Kim So-yeon Uavhengig 16 687 0,05
  Park Jong-sun Uavhengig 12 854 0,04
Blanke/ugyldige stemmer 126 838
Totalt 30 721 459 100,00

Referanser

rediger
  1. ^ ISR Foundation (19. desember 2012). «Park Geun-hye Becomes South Korea's First Female President with 50.8% of Majority Popular Vote, the Largest Share Since 1971» (på engelsk). CNBC. Besøkt 27. desember 2012. 
  2. ^ Lee Seung-ook; Kim Sook-jin; Wainwright, Joel (2010). «Mad cow militancy: Neoliberal hegemony and social resistance in South Korea». Political Geography (på engelsk): 1–11. 
  3. ^ Kim Jiyoon; Friedhoff, Karl (2012). «The Asan Monthly Opinion Survey, January 2012» (PDF) (på engelsk). Asan Institute for Policy Studies. Arkivert fra originalen (PDF) 10. september 2012. Besøkt 27. desember 2012. 
  4. ^ Ramstad, Evan (2. mai 2012). «As Prez Candidates Emerge, What’s Election Really About?». The Wall Street Journal (på engelsk). Besøkt 27. desember 2012. 
  5. ^ a b «Let the presidential election games begin». Donga Ilbo (på engelsk). 23. april 2012. Besøkt 27. desember 2012. 
  6. ^ «Governor declares presidential bid». The Korea Times (på engelsk). 22. april 2012. Besøkt 4. juli 2012. 
  7. ^ Jackson, Andy (8. august 2011). «SKorea: Moon Jae-in overtakes Sohn Hak-kyu in presidential poll». Asian Correspondent (på engelsk). Arkivert fra originalen 13. november 2012. Besøkt 27. desember 2012. 
  8. ^ Kim Bo-hyup (28. april 2012). «DUP disputing new framework for election». The Hankyoreh (på engelsk). Besøkt 27. desember 2012. 
  9. ^ «Bids for Presidential Elections Eke Out» (på engelsk). KBS World. 22. april 2012. [død lenke]
  10. ^ «제18대 대통령선거 : 2012년 12월19일 실시» (på koreansk). Sør-Koreas valgkommisjon. Arkivert fra originalen 14. mai 2013. Besøkt 27. desember 2012. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata