Wikipedia

Parlamentsvalget i Sør-Korea 2012

Parlamentsvalget i Sør-Korea 2012 ble avholdt den 11. april 2012.[1] Samtidig ble det avholdt suppleringsvalg i flere provinser, byer og fylker. 40,18 millioner stemmeberettigede kunne avlegge stemmer ved 13 470 stemmesteder.[2] Valgdeltakelsen steg fra 46 prosent for fire år siden til 54,3 prosent. Valget anses å være en indikator for resultatet i presidentvalget i desember.[3]

Parlamentsvalget i Sør-Korea 2012
11. april 2012
300 mandater på valg, 151 trengs for flertall
Valgdeltakelse 54,3 %
  Park G. Han M.
Leder Park G. Han M.
Parti Ny verden Det demokratiske enhetspartiet
Valgkrets Nasjonal liste № 11 Nasjonal liste № 15
Stemmer
9 129 226
7 775 737
Oppslutning 42,8 36,5
Mandater
 152
24 
 127
38 
  Lee J. (kollektiv)  
Leder Lee J. (kollektiv) Sim D.
Parti Det forente framskrittspartiet Det frihetlige framskrittspartiet
Valgkrets stilte ikke Sejong by tapte
Stemmer
2 198 082
689 843
Oppslutning 10,3 3,2
Mandater
 13
8 
 5
13 
11. april 2012
Mandatfordeling i valgkretsene

■ - Ny verden
■ - Det demokratiske enhetspartiet
■ - Det forente framskrittspartiet
■ - Det frihetlige framskrittspartiet

■ - Uavhengige
‹ 2008 Sør-Koreas flagg 2016 ›

Det konservative partiet Ny verden fikk fornyet tillit og beholdt sin absolutte majoritet i nasjonalforsamlingen med 152 av 300 mandater. Det største opposisjonspartiet, Det demokratiske enhetspartiet gikk mest fram, men ikke nok og endte med 127 mandater. Partiet samarbeidet med Det forente framskrittspartiet som fikk 13 mandater. Det mindre høyrepartiet, Det frihetlige framskrittspartiet, får fem mandater, mens det bare blir innvalgt tre uavhengige.[4] Opposisjonen dominerer i Seoul og Gyeonggi-provinsen, men Ny verden ble overlegent størst i Gangwon, Chungcheong-provinsene og i sin tradisjonelle bastion, Gyeongsang-provinsene.[5]

Bakgrunn

rediger

Politisk oversiktsbilde (per 10. april 2012)

rediger

Høyresiden

rediger

Dagens parlamentariske flertall utgjøres av det konservative Ny verden (Saenuri-dang), og partiet stiller på nytt selv om det er herjet av interne stridigheter. Tidligere partileder Park Geun-hye har fått jobben med å samle partiet før valget. Før parlamentsvalget i 2008 etablerte hun sin egen liste i protest mot at hun ikke ble partiets presidentkandidat i 2007. Hennes eget parti, Allianse for framtidshåp inngår nå i Ny verden, som mellom 1997 og 2012 het Hannara-dang, eller det store nasjonalpartiet. En annen tidligere partileder i Hannara-dang, Lee Hoi-chang etablerte også sitt eget parti i 2008 (Det frihetlige framskrittspartiet) med samme begrunnelse som Park, og stiller på nytt i år som et konservativt alternativ. Partiet har sterkest støtte i Chungcheong-provinsene. Et tredje konservativt alternativ er det nyetablerte K-partiet som fikk sitt første parlamentsmedlem etter en overgang fra Ny verden, og nå håper på å rekruttere flere misfornøyde konservative velgere. De tre partiene har hatt sporadiske samtaler om samarbeid, men ikke blitt enige om noe. I motsetning til opposisjonen går de til valg med en splittet front.[6] Misnøyen i Ny verden går blant annet på at Park har gitt sine støttespillere flere nominasjoner enn støttespillerne til sittende president Lee Myung-bak.[7]

Sentrum-venstre

rediger

Opposisjonspartiet fra valget i 2008, Det demokratiske partiet, var regjeringsparti mellom 2004 og 2008. I desember 2011 slo det seg sammen med Borgernes samlingsparti med støte fra det største sammenslutningen av fagforbund i Sør-Korea, Federation of Korean Trade Unions for å etablere Det demokratiske enhetspartiet. Målet er å gjenvinne flertallet i nasjonalforsamlingen. Det demokratiske enhetspartiet og Det forente framskrittspartiet har avtalt samarbeid i 16 valgkretser, der det største partiet ikke stiller med kandidater til fordel for det minste partiets kandidater.[8] Samarbeidet har imidlertid ikke gått knirkefritt.[9] Uregelmessigheter i Det forente framskrittspartiets nominasjon i valgkretsen til en av partilederne, Lee Jung-hee, gav opphav til spekulasjoner om at hele samarbeidet skulle ryke.[10] Lee ble beskyldt for å ha jukset seg til en nominasjon i valgkretsen Gwanak B i Seoul, og valgte til slutt å trekke seg som kandidat.[11] De to partienes samarbeid betyr at en i flere valgkretser har blitt enige om at bare ett parti stiller med kandidat til parlamentsvalget, som en felles opposisjonskandidat. Spørsmålet som gjenstår er om denne kandidaten vil være attraktiv for velgerne som ellers ville stemme på andre opposisjonspartier. De to partiene er også enige om å føre en felles valgkamp.[12]

Et annet sentrumsparti, Det kreative koreapartiet, som opprinnelig var et utbryterparti fra Vårt åpne parti stiller på nytt, selv om partiet har tapt ett av sine tre mandater i suppleringsvalg siden 2008.

Det forente framskrittspartiet var resultatet av en partifusjon mellom den tidligere Demokratisk arbeiderparti, samt medlemmer fra People's Participation Party og deler av Det nye framskrittspartiet.[13] Et utbryterparti fra Demokratisk arbeiderparti, Det nye framskrittspartiet stiller egen liste, men har ingen representasjon i nasjonalforsamlingen, og noen få på lokalt nivå. Partiet fusjonerte 4. mars 2012 med Sosialistpartiet, og ligger lenger til venstre på den politiske skalaen.

Andre partier

rediger

I tillegg stiller flere nyetablerte partier med usikre mandatsjanser, som Koreas grønne.

Valgordningen

rediger

Valg til Sør-Koreas nasjonalforsamling gjennomføres hvert fjerde år, med årlige suppleringsvalg. Suppleringsvalgene bidrar til at partirepresentasjonen ikke er fast gjennom hele perioden, og et flertall oppnådd ved valg kan derfor gå tapt i perioden. Dette opplevde sist Vårt åpne parti, som oppnådde flertall ved parlamentsvalget i 2004, men mistet flertallet året etter da seks valgkretser holdt suppleringsvalg 30. april 2005. De konservative partiene styrket sin stilling ytterligere ved parlamentsvalget i 2008, der ett parti fikk rent flertall alene.

Det sørkoreanske valgsystemet er et parallellsystem der velgerne har to stemmer. En stemme gis til et partis kandidat, eller en kandidat som stiller opp som uavhengig, i de 245 valgkretsene der den som får flest stemmer vinner. Den andre stemmen gis til et parti i et nasjonalt forholdstallsvalg som danner grunnlaget for fordelingen av 54 plasser i nasjonalforsamlingen. For å få tilgang til forholdstallsmandatene kreves det minst fem direktevalgte mandater eller en oppslutning på minst tre prosent nasjonalt.

Valgordningen gjør at det er tilstrekkelig med 130 direktevalgte mandater for å oppnå majoritet i nasjonalforsamlingen.[14] De øvrige mandatene vil majoritetspartiet eller partene oppnå gjennom forholdstallsvalget.

Ved valget i 2012 er det bestemt at antallet representanter øker med én til 300.[15] Dette skjer ved at det etableres tre nye valgkretser (Sejong by, Paju og Wonju), samt at fire eksisterende kretser slås sammen til to, henholdsvis i Sør-Gyeongsang og i Sør-Jeolla. Dermed skal det velges 246 representanter i valgkretser i år. I tillegg er det gjort enkelte endringer i grensene til valgkretsene Yongin og Cheonan.[16]

I tillegg til 40 185 119 millioner stemmeberettigede i Sør-Korea, har sørkoreanere i utlandet også kunnet stemme. Innen fristen 2. april hadde 56456 avlagt stemme ved en av 158 ambassader og diplomatiske kontor i 107 land rundt om å verden.[17]

Nytt av året er at 110 000 utlendinger som har bodd så lenge i landet at de har fått statsborgerskap kan avlegge stemme.[18]

Kalender

rediger

Nominasjonsprosessen

rediger

Sørkoreanske partier er preget av sterke personer og svake partier. Partiene fungerer mer som valgkamporganisasjoner enn som politiske verksteder. Det politiske landskapet preges av stadige sammenslåinger og splittelser, særlig i forkant av valg.

Ved valget til enmannskretser nominerer partiene sine egne kandidater i en nasjonal nominasjonskomite. I sørkoreansk politikk er det slett ikke uvanlig at en sittende kandidat som blir vraket av sitt parti. Noen ganger etablerer partienes vrakede kandidater egne partilister som stiller til valg[19][20], mer vanlig er det at de stiller til valg som uavhengige kandidater. Som oftest er spenningene størst i de to dominerende partiene, der de politiske fløyene er sentrert rundt nåværende og tidligere presidenter og presidentkandidater.

Flere ganger har den uavhengige kandidaten stukket av med seieren i en valgkrets til slutt, noe blant annet Det demokratiske partiets tidligere presidentkandidat Chung Dong-young gjorde ved suppleringsvalget i 2009, etter at han ble nektet å stille som kandidat ved parlamentsvalget i 2008.[21] Ved valget i 2008 ble det valgt inn 25 uavhengige representanter i nasjonalforsamlingen. De fleste av disse har siden funnet veien tilbake til sine gamle parti, eller til andre eller nye partilister. Ved utløpet av perioden var det bare åtte uavhengige tilbake i nasjonalforsamlingen.

Valgsystemet er med på å redusere partienes betydning, og styrker sterke personligheters betydning.[22]

Landets politiske system gir dessuten parlamentet begrenset makt fordi forsamlingen ikke er samlet gjennom hele perioden, og bare i kortere perioder. Politisk er derfor presidentembedet viktigere ettersom dette er landets faktiske og reelle politiske ledelse. Presidenten utpeker statsminister som må godkjennes av parlamentet.

Ettersom valgperioden for parlamentet er fire år og presidentvalget er fem år, vil de to valgene avholdes i samme år hvert 20 år. 2012 er et slikt dobbelt valgår, med parlamentsvalg i april og presidentvalg i desember. Parlamentsvalget anses som en oppkjøring til presidentvalget i desember.[23]

Kandidater og partier

rediger

Sør-Koreas valgkommisjon hadde innen fristen mottatt nominasjoner fra 19 partier til valget i valgkretsene[24], og det samme antall lister til forholdstallsvalget. Til valget i de 246 valgkretsene er det registrert 927 kandidater, eller i gjennomsnitt 3,8 per krets, ned fra 4,6 ved forrige valg. Partienes kandidater vil av valgkommisjonen få publisert sine budsjetter, samt sine rulleblad innenfor det militæret, skatten og sitt eventuelle kriminelle rulleblad på kommisjonens nettsted.[25]

Av de 927 kandidatene stiller 257 som uavhengige. Blant partiene i parlamentet er følgende nominert i valgkretsene:

Valgkamp

rediger

Partiene har hatt to dager, 22 og 23. mars til å melde sine nominerte kandidater til valgkommisjonen.[26] Den offisielle valgkampen starter 29. mars,[27] men starter i realiteten med en gang kandidatene er registrert.[28]

Det er ikke tillatt å offentliggjøre meningsmålinger den siste uka før valget.

 
Oppslutningen om den sørkoreanske politiske høyreside (rød), sentrum/venstre (gul/grønn) og venstreside (rosa/lilla) i de siste president- (skarp farge) og parlamentsvalgene (sløret farge).

Meningsmålinger

rediger
Nasjonale meningsmålinger publisert før valget
Dato Institutt Ny verden Det demokratiske enhetspartiet Det forente framskritts- partiet Det frihetlige framskritts- partiet Det nye framskritts- partiet K-partiet Andre
13. januar 2012 Real Meter[29] 29,5 % 34,7 % 3,2 % 2,4 % 1,8 % 28,5 %
25. - 27. januar 2012 Real Meter[29] 30,3 % 37,1 % 4,0 % 2,0 % 1,0 % 25,6 %
30. januar - 2. februar 2012 Real Meter[29] 32,9 % 36,9 % 3,9 % 1,5 % 0,9 % 23,8 %
6. - 10. februar 2012 Real Meter[29] 33,9 % 35,8 % 4,2 % 2,4 % 0,8 % 23,0 %
13. - 17. februar 2012 Real Meter[29] 32,6 % 37,8 % 4,9 % 1,9 % 0,9 % 21,8 %
20. - 24. februar 2012 Real Meter[29] 36,5 % 37,5 % 4,7 % 1,9 % 0,5 % 18,9 %
24. - 25. februar 2012 Hankyoreh/KSOI[30] 38,2 % 32,9 % 3,1 % 1,7 % 1,1 % 1,5 % 21,4 %
27. februar - 2. mars 2012 Real Meter[29] 36,3 % 36,3 % 6,1 % 1,7 % 0,4 % 19,2 %
28. februar(?) 2012 KBS World[31] 25,3 % 28,9 % 3,9 % 2,2 % 39,7 %
5. - 9. mars 2012 Real Meter[29] 40,3 % 32,7 % 4,8 % 2,3 % 19,9 %
10. - 11. mars 2012 KBS World[32] 36,1 % 31,7 % 4,7 % 1,9 % 25,6 %
13. - 16. mars 2012 Real Meter[29] 39,4 % 33,7 % 5,7 % 2,3 % 19,0 %
19. - 23. mars 2012 Real Meter[29] 37,4 % 33,3 % 7,5 % 2,1 % 19,7 %
26. - 30. mars 2012 Real Meter[29] 39,8 % 30,5 % 8,1 % 2,3 % 19,3 %
28. mars 2012 Real Meter[33] 37,8 % 30,5 % 12,1 % 2,3 % 1,6 % 1,9 % 13,8 %
31. mars 2012 Hankyoreh/KSOI[34] 38,3 % 33,5 % 7,2 % 2,4 % 0,3 % 1,0 % 16,9 %
1. april 2012 OhmyNews/Research View[35] 42,3 % 29,5 % 9,7 % 3,9 % 2,1 % 1,1 % 11,3 %

Mandatberegninger

rediger

I en undersøkelse utført av den sørkoreanske avisa Hankyoreh 21. mars 2012[36] fordeles de 300 parlamentsmandatene med 145 på det regjerende partiet Ny verden, mens opposisjonspartiene Det demokratiske enhetspartiet og Det forente framskrittspartiet får 142 mandater. Som vanlig er det stor forskjell på oppslutningen til de enkelte partiene rundt om i landet, der regjeringspartiet skårer høyest i sørøst, mens opposisjonen gjør rent bord i sørvest. Slaget står ifølge undersøkelsen om hovedstadsområdet som sender 112 representanter til nasjonalforsamlingen, eller 45 prosent av de 246 direktevalgte mandatene. 48 kommer fra Seoul, 12 fra Incheon vest for Seoul og 52 fra Gyeonggi-provinsen som i nord, øst og sør omkranser Seoul. Foreløpig leder opposisjonen i hovedstadsområdet. Undersøkelsen fordeler forholdstallsmandatene med 25 til hver gruppe. Andre partier får etter dette 9 direktevalgte og fire i forholdstallsvalget.

Valgeksperter mener at jo høyere valgdeltakelse, særlig blant unge velgere, jo bedre for opposisjonspartiene. Unge velgere har en tendens til å stemme på sentrum/venstre-partiene, heller enn konservativt.[37]

Valgresultat

rediger
 
Sør-Korea
En artikkel i serien
Politikk i Sør-Korea

Mandatfordeling etter valget 2012
(U = uavhengige, S = sosialdemokrater)

↓
157 3 127 13
Konservative U. Liberale og sentrum S.

Mandatendringer etter parlamentsvalget
(U = uavhengige, S = sosialdemokrater)

↓
154 6 127 13
Konservative U. Liberale og sentrum S.
Orientering og parti Mandater i enkeltmannskretser Mandater i forholdstallsvalg Stemmer i enkeltmannskretser Stemmer i forholdstallsvalg Mandater totalt Endringer 2008–20131
# +/− # +/− # % # % # +/−
   Ny verden
Saenuri-dang – 새누리당 		127 −10 25 −5 9 262 471 43,4 % 9 129 226 42,8 % 152 −15 149 (−3)
Det frihetlige framskrittspartiet
Jayu Seonjin-dang – 자유선진당 		3 −11 2 −2 474 001 2,2 % 689 843 3,2 % 5 −13
K-partiet
Gungmin Saenggak – 국민생각 		0 ±0 0 ±0 44 379 0,2 % 156 222 0,7 % 0 ±0
Høyre 130 −21 27 −7 9 780 851 45,8 % 9 975 291 46,7 % 157 −28 154 (−3)
   Det demokratiske enhetspartiet
Minju Tonghap-dang – 민주통합당 		106 +40 21 +6 8 362 389 39,1 % 7 775 737 36,5 % 127 +46
Det kreative koreapartiet
Changjo Hanguk-dang – 창조한국당 		0 −1 0 −2 3 624 0,0 % 91 875 0,4 % 0 −3
Sentrum 106 +39 21 +4 8 366 013 39,1 % 7 867 612 36,9 % 127 +43
   Det forente framskrittspartiet
Tonghap Jinbo-dang – 통합진보당 		7 +5 6 +3 1 013 873 4,7 % 2 198 082 10,3 % 13 +8
Det nye framskrittspartiet
Jinbo Sin-dang – 진보신당 		0 ±0 0 ±0 101 614 0,5 % 242 995 1,1 % 0 ±0
Venstre 7 +5 6 +3 1 115 487 5,2 % 2 441 077 11,4 % 13 +8
   Andre partier 0 ±0 0 ±0 132 709 0,6 % 1 043 620 5,0 % 0 ±0
Uavhengige 3 −22 1 967 644 9,2 % 3 −22 6 (+3)
Sum (Valgdeltakelse 54,3 %) 246 54 21 362 704 100,0 % 21 327 600 100,0 % 300

1 Utmeldinger/innmeldinger og suppleringsvalg


Partibastionene

rediger

Sterkere farge markerer større oppslutning i valgkretsene. Helt til høyre et sammenlignbart kart som viser hvilket parti som fikk mandatet i den enkelte valgkrets.

  •  
    Ny verden
  •  
    Det demokratiske enhetspartiet
  •  
    Det forente framskrittspartiet
  •  
    Det frihetlige framskrittspartiet

Mandater i valgkretsene per provins

rediger
 
Mandatfordeling i valgkretsene
■ - Ny verden
■ - Det demokratiske enhetspartiet
■ - Det forente framskrittspartiet
■ - Det frihetlige framskrittspartiet
■ - Uavhengige
Ny verden Det demokratiske
enhetspartiet		 Det forente
framskrittspartiet		 Det frihetlige
framskrittspartiet		 Uavhengige Sum
Seoul 16 30 2 48
Incheon 6 6 12
Gyeonggi 21 29 2 52
Gangwon 9 9
Daejon 3 3 6
Sejong by 1 1
Sør-Chungcheong 4 3 3 10
Nord-Chungcheong 5 3 8
Gwangju 6 1 1 8
Sør-Jeolla 10 1 11
Nord-Jeolla 9 1 1 11
Busan 16 2 18
Ulsan 6 6
Daegu 12 12
Sør-Gyeongsang 14 1 1 16
Nord-Gyeongsang 15 15
Jeju 3 3
Sum 127 106 7 3 3 246

Vinnere og tapere

rediger
  • In Jae-geun, enke etter uavhengighetsforkjemperen Kim Geun-tae og representant for Det demokratiske enhetspartiet, vant overlegent i valgkretsen Dobong-A i Seoul. Hun fikk betydelig moralsk og økonomisk støtte fra IT-milliardær Ahn Cheol-soo.
  • Chung Mong-joon, tidligere leder i Ny verden, beholdt sitt parlamentssete, og ble med det gjenvalgt for femte gang. Han representerer Dongjak-B i Seoul.
  • Cho Myung-chul, som står som nummer fire på Ny verdens liste i forholdstallsvalget, og må regne seg som valgt. Cho er en professor og flyktet fra Nord-Korea i 1994. Han er den første av de 23 000 nordkoreanske flyktningene i Sør-Korea, som velges inn i landets nasjonalforsamling.
  • Hong Joon-pyo, tidligere leder i Ny verden, med fire parlamentsperioder bak seg, måtte seg seg grundig slått i Seoul-kretsen Dongdaemun. Han sier i en Twitter-melding farvel til politikken.
  • Park Se-il, grunnla K-partiet i et håp om å kapre misfornøyde konservative velgere. Selv ikke fra den tradisjonelt konservative valgkretsen Seocho A i Seoul fantes det tilstrekkelig med misfornøyde høyrevelgere, bare 7,3 prosent gav han sin stemme.
  • Kim Yong-min, frittalende artist og underholder som ville bli politiker. I valgkampen tirret han på seg religiøse ledere, politikere og tidligere utenriksminister i USA, Condoleezza Rice på en slik måte at partileder i Det demokratiske enhetspartiet, Han Myeong-sook, måtte be han om å trekke seg, noe Kim avviste. Han svarte at han heller ville bli dømt av velgere enn av politikere. Velgerne dømte han til en tilværelse som frittalende artist og underholder.
  • Sim Dae-pyung, også han tidligere leder i Ny verden. Han ble vraket i partiets nominasjon til presidentvalget i 2007 og etablerte da sitt eget parti; Det frihetlige framskrittspartiet, og gjorde det stort ved parlamentsvalget året etter. Sim forsøkte seg i den helt nye valgkretsen i Sejong by, som ligger midt i Det frihetlige framskrittspartiets bastion. Han måtte likevel se slått av tidligere statsminister for Det demokratiske enhetspartiet, Lee Hae-chan. Trøsten får være at en partikollega av Sim ble Sejong bys første guvernør.
  • Chung Sye-kyun tidligere leder i Vårt åpne parti, forgjengeren til dagens Det demokratiske enhetspartiet, vant enkelt i Seoul-distriktet Jongno-gu. Det spesielle med dette distriktet at en her finner Sør-Koreas politiske hjerte, med presidentens residens og kontor, samt kongepalasset som var i bruk helt til Japans kolonisering av Korea ble innledet i 1910, Gyeongbokgung. Chung får et springbrett i forkant av partiets nominasjon av kandidat til presidentvalget.
  • Moon Jae-in, en advokat, tidligere rådgiver for president Roh Moo-hyun, og medlem av gruppa som grunnla avisa The Hankyoreh i 1988, var Det demokratiske enhetspartiet sin kandidat i valgkretsen Sasang i Busan. Moon er en gammel politisk traver som ble partiets presidentkandidat samme år. Ny verdens motkandidat var den rake motsetningen til Moon; en ung kvinne og en politisk novise, den 27 år gamle Son Su-jo, partiets yngste kandidat ved valget. Moon hadde håpet på et gjennombrudd for partiet i Busan, men selv om han vant i sin egen krets, gjorde partiet hans det bare i to andre av byens 18.
  • Chung Dong-young, tidligere presidentkandidat for forgjengeren til Det demokratiske enhetspartiet, forsøkte å kapre et sete i en valgkretsen i Gangnam i Seoul, midt i det eneste området (sørøst i byen) i hovedstaden som det konservative Ny verden kan kalle for en bastion. Området tilhører den sist utbygde delen av Seoul, og har tiltrukket seg unge, rike og lykkelige mennesker. Ikke overraskende tapte Chung.[38][39]

Valgdeltakelse

rediger
  • Valgdeltakelse: 54,3 %
  • Antall stemmeberettigede: 40 181 623
  • Antall som har stemt: 21 800 926
Regional valgdeltakelse i 2012 sammenlignet med 2008[40]
Seoul Busan Daegu Incheon Gwangju Daejeon Ulsan Sejong by Gyeonggi Gangwon Nord-Chungcheong Sør-Chungcheong Nord-Jeolla Sør-Jeolla Nord-Gyeongsang Sør-Gyeongsang Jeju Utlandet Sum
2012 55,5 % 54,6 % 52,3 % 51,4 % 52,7 % 54,3 % 56,1 % 59,2 % 52,6 % 55,8 % 54,6 % 52,2 % 53,6 % 56,8 % 56,0 % 57,2 % 54,5 % 2,5 % 54,3 %
2008 45,8 % 42,9 % 45,1 % 42,5 % 42,4 % 45,3 % 45,8 % na 43,7 % 51,5 % 49,3 % 48,2 % 47,5 % 50,0 % 53,1 % 48,3 % 53,5 % na 46,0 %

Konsekvenser av valget

rediger
  • Partileder for Det demokratiske enhetspartiet, Han Myeong-sook, trekker seg som partileder etter 89 dager i posisjonen. Hun gjør det for å ta ansvaret for at partiet ikke nådde sine ambisjoner, om å sammen med Det forente framskrittspartiet å bli den største blokken i nasjonalforsamlingen.[41]

Referanser

rediger
  1. ^ ELECTORAL CALENDAR
  2. ^ Voting for General Elections to Start at 6 a.m. on Wed[død lenke] KBS World 10. april 2012
  3. ^ South Korea votes in closely contested poll Al-Jazeera 11. april 2012
  4. ^ S. Korea's ruling party pulls off upset victory in crucial general elections Yonhap News Agency 11. april 2012
  5. ^ Ruling party pulls off upset win in crucial election Korea Herald 12. april 2012
  6. ^ Jackson, Andy (4. januar 2012). «The coming year in South Korean politics». AsianCorrespondent.com. Arkivert fra originalen 11. januar 2012. Besøkt 5. januar 2012. 
  7. ^ Signs of conservatives’ division deepen Korea Herald 23. mars 2012
  8. ^ Opposition Parties Form Alliance for Election Success [død lenke] KBS World 10. mars 2012
  9. ^ Rift growing in opposition alliance Korea Herald 23. mars 2012
  10. ^ Progressive alliance for April election on the rebound Hankyoreh 25. mars 2012
  11. ^ UPP Chairwoman Withdraws General Election Candidacy[død lenke] KBS World 23. mars 2012
  12. ^ Opposition parties reaffirm joint election campaign The Korea Times 25. mars 2012
  13. ^ Minor parties launch 'Unified Progressive Party' The Korea Times 12. mars 2011
  14. ^ General election prospects dimming for Democratic United Party Hankyoreh 7. mars 2012
  15. ^ Gov't Approves Increase of Seats in Parliament[død lenke] KBS World 28. februar 2012
  16. ^ No. of Parliamentary Seats to Increase to 300[død lenke] KBS World 27. februar 2012
  17. ^ Overseas voting rate stands below 3% The Korea Times 3. april 2012
  18. ^ Jasmin to help Seanuri lure naturalized votersThe Korea Times 8. april 2012
  19. ^ Deserters rush to form new parties The Korea Times 12. mars 2012
  20. ^ Former Lawmakers Create New Party Arkivert 13. mars 2012 hos Wayback Machine. KBS World 12. mars 2012
  21. ^ Dong-young Rejoins Democratic Party South Korean parties face divisions ahead of elections The Korea Times 2. oktober 2010
  22. ^ South Korean parties face divisions ahead of elections Arkivert 5. november 2012 hos Wayback Machine. Asian Correspondent 6. mars 2012
  23. ^ Rival parties heating up campaign for April's general elections Yonhap News Agency 11. mars 2012
  24. ^ 선거관리위원회 홈페이지[død lenke]
  25. ^ Many Party-List Candidates Rich and Draft-Exempt Chosun Ilbo26. mars 2012
  26. ^ Candidate Registration Ends for General Elections[død lenke] KBS World 24. mars 2012
  27. ^ Political Parties Heating Up for General Elections Arkivert 11. mars 2012 hos Wayback Machine. KBS World 11. mars 2012
  28. ^ Party Leaders Rally Support Ahead of Official Campaign[død lenke] KBS World 26. mars 2012
  29. ^ a b c d e f g h i j k Real Meter
  30. ^ Survey shows conservatives leading ahead of election Hankyoreh 27. februar 2012
  31. ^ Opinion Poll for the April General Elections[død lenke] KBS World 29. februar 2012
  32. ^ KBS Survey: Saenuri, DUP in Close Contest in Approval Ratings KBS World 13. mars 2012. Undersøkelsen gikk både på hvilket parti en støttet og hva en kom til å stemme. Tallene her er for sistnevnte.
  33. ^ 비례대표 정당지지, 새누리 38%, 민주 31%, 통진 12% Undersøkelsen gikk spesifikt på stemmegivning i forholdstallsvalget.
  34. ^ Opposition makes slight comeback in general election advance poll Hankyoreh 2. april 2012
  35. ^ 투표의향, 새누리당 41.5%-야권단일 37.5%-기타 7.6% 비례대표, 새누리 27>민주 18>통합진보 6>선진 2석 Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. OhmyNews 2. april 2012
  36. ^ Tight race expected in April’s general election Hankyoreh 21. mars 2012
  37. ^ For the general election, it’s all about turnout Hankyoreh 10. april 2012
  38. ^ Winners The Korea Times 12. april 2012
  39. ^ Loosers The Korea Times 12. april 2012
  40. ^ «Sør-Koreas valgkommisjon». Arkivert fra originalen 14. april 2012. Besøkt 10. februar 2012. 
  41. ^ Opposition Leader Resigns over Election Defeat[død lenke] KBS World 13. april 2012

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Parlamentsvalget_i_Sør-Korea_2012&oldid=23835703»