Laki eller Lakagígar (Lakikraterne på norsk) er en vulkansk sprekk som ligger sør på Island, ikke så langt fra kløften Eldgjá og det lille tettstedet Kirkjubæjarklaustur i Skaftafell nasjonalpark. I år 934 hadde Lakisystemet et stort vulkanutbrudd, i form av en flombasalt i Eldgjáutbruddet, som produserte 19,6 km³ med lava. I 178384 hadde systemet igjen et utbrudd, denne gangen fra Lakisprekken og den tilstøtende Grímsvötnvulkanen, noe som produserte 15 km³ med basaltlava og skyer av fluor- og svoveldioksidforbindelser som tok livet av over 50% av husdyrene i området og førte til en hungersnød som tok livet av 21% av befolkningen på Island.
Landnåmstiden (fra norrønt landnám = det å ta land, landtaking) er betegnelsen på den første bosetningen av nordmennIsland fra år 874 og framover. Under press fra kong Harald Hårfagres ambisjoner i Norge som utfordret gamle ættesammenhenger, valgte mange å flytte ut med kvinner, barn, treller, kyr, hester og det de trengte. På Island fant de ubebodd land, slo seg ned og skapte småsamfunn. Dagens Island er direkte følge av de utflyttede nordmenns bosetning. Den første kolonisering er beskrevet i verket Landnåmabok1100-tallet som lister 435 menn som de første bosetterne, de fleste av dem i nordlige og sørvestlige delene av Island.
Tingøyrar kloster (islandsk Þingeyrar) er det første klosteret som ble grunnlagt på Island i 1133 og ble det klosteret som ble lengst drevet og først forlatt i 1550. Klosteret tilhørte benediktinerordenen.