Portal:Fugler/Utvalgt fugl/Arkiv
2017
redigerMai
rediger.jpg)
Fossekall (Cinclus cinclus) er en spurvefugl i fossekallfamilien. Den ble i 1963 kåret til Norges nasjonalfugl. Fossekallen er ca. 18 cm (litt mindre enn en stær) og veier 60g. Vingespennet er 26-30 cm. Fjærdrakten er brunsvart, med et markert hvitt felt på hals og bryst. Fasongen ligner på en gjerdesmett, med korte vinger, og en kort, litt oppreist hale, men fossekallen er mye større. Begge kjønn er like. Ungfuglene er grålige, med flekket grå og hvit underside.
Den holder seg alltid i nærheten av rennende vann, og kan dykke og svømme korte strekk under vann. Den bruker vingene som svømmeredskap når den dykker, og «spaserer» deretter på bunnen, mot strømmen.
Juni
rediger_adult_male_non-breeding.jpg)
Bikolibri (Mellisuga helenae) er verdens minste fugl. Bikolibrien veier kun omkring 1,6–2,6 g og blir cirka 5–6 cm lang, og hannen er minst. I hjemlandet er den kjent som «zunzuncito», men i Norge kaller vi den altså bikolibri, siden den er så liten at den kan minne om bier.
Hannen har strupe, panne og hode i kraftig grønn farge, iriserende krage med fjær som er forlenget ned på begge sidene av strupen. Oversiden er blåfarget, mens resten av undersiden er lys grå til hvit. Hunnen er blågrønn med noe lyst i bryst og underside. Dessuten har hun hvite flekker på enden av de ytre halefjærene. I hekkedrakt har hannfugler iøynefallende rosa til rød farge i panne, på hode og i nakke, og er iriserende metallisk blå på rygg og vinger.
Juli
rediger
Kanvasand (Aythya valisineria) er en andefugl i andefamilien. Kanvasanden er 48–60 cm lang, og kan veie i overkant av 1200 g. Den voksne andrikken har sort nebb, rødbrunt hode og hals, sort bryst, røde øyne og hvitaktig kropp. Hunnen har brunt hode og kropp og sort nebb. Kanvasanda finner mat ved å beite under vann, iblant fra overflata, men hovedsakelig ved å dykke. Den lever for det meste av vannplanter, og iblant bløtdyr, vanninsekter og småfisk. En favorittrett er Kjempevallisneria, som gir arten sitt vitenskapelige navn.
2018
redigerJanuar
rediger
Sangsvane (Cygnus cygnus) er en andefugl i andefamilien. Voksne sangsvaner har en helt hvit fjærdrakt og blir normalt omkring 140–160 cm lange. Vingespennet er cirka 205–235 cm og vekten 8–15 kg. Det er ikke lett å se forskjell på kjønnene. Ungfuglene har grå fjærdrakt og lyserødt nebb. Både når de flyr og svømmer kan sangsvanene gi fra seg kraftige trompetaktige lyder. Sangsvanene skilles fra knoppsvanene på det gule nebbet og en rettere hals.
Februar
rediger
Pirol (Oriolus oriolus) er en spurvefugl i pirolfamilien. Pirolen veier 42–102 g og måler 24–25 cm. Voksne hann-piroler er gule med sort farge på vingene og halen og har røde nebb. Hunner og ungfugler er grønngule på oversiden og gulhvite på undersiden med mørke striper. Pirolen lever av insekter, bær og frukt.
Arten forekommer bare tilfeldig i Norge, men er observert hekkende på Jomfruland og i Vestfold. Utbredt over det meste av Mellom- og Sør-Europa samt østover til India. Trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika.
Mars
rediger
Slangeørn (Circaetus gallicus) er en mellomstor rovfugl i haukefamilien, som også omfatter mange andre dagaktive rovfugler, som glenter, våker og kjerrhauker. Den har en svært lys underside og lever for en stor del av slanger, øgler og frosker. Arten hekker i Sør- og Øst-Europa, foruten også i Nord-Afrika og de sørvestre deler av Asia, til India. Slangeørn har også vært påtruffet tre ganger i Norge (2003).
April
rediger.jpg)
Vipe (Vanellus vanellus) er en art i vipeslekten. Vipa regnes som en kortdistansetrekkfugl.
Arten er utbredt i Palearktis og hekker i store deler av Skandinavia, også Norge, der den regnes som fylkesfugl i Rogaland. Time kommune har dessuten vipa som motiv i kommunevåpenet. Arten er også valgt til «Årets fugl» i Norge to ganger, både i 1994 og i 2012.
Mai
rediger
Stripegås (Anser indicus) er en fugl i andefamilien. Indiske stripegjess krysser jevnlig Himalaya på sine trekk, og sannsynligvis er ingen annen fugleart i stand til å fly på større høyder enn stripegås.
Satelittmålinger har registrert stripegjess på 7 290 moh, men det skal være observert overflygninger av Mount Everest (8 848 moh). Forsøk viser at stripegjess er like utholdende i luft med et oksygeninnhold som tilsvarer 8 500 moh (sju prosents oksygeninnhold) som ved havoverflata (21 prosent). I lavlandsluft var ei kontrollgruppe av kystbundne hvitkinngjess like utholdende som stripegjessene, men i luft med lavere oksygeninnhold falt hvitkinngjessenes utholdenhet betraktelig.
Juni
rediger
Skalletibis eller skallet ibis (Geronticus eremita) er en art i ibisfamilien. Den er truet av utryddelse.
Kroppslengden er 70–80 cm og vingespennet 120–135 cm. Fjærdrakten er svart med grønn eller purpur metallglans. Beina er relativt korte. Hodet mangler fjær og er rødt, akkurat som nebbet. Den hekker i kolonier i bratt terreng. Reiret plasseres på fjellhyller i motsetning til andre ibiser som hekker i trær.
Tidligere hadde skallet ibis en vid utbredelse i Europa, Nord-Afrika og Midtøsten. Det er over 300 år siden den forsvant fra Europa. På slutten av det tyvende århundre var den kjent som hekkefugl bare fra Marokko og Tyrkia.
Juli
rediger
Harlekinand (Histrionicus histrionicus) er en fugl i andefamilien. Harlekindanden er en liten dykkand. Den er rød, svart og hvit. Den har vært observert noen få ganger i Norge, 7 stk. i 2002. Den er ca. 37-45 cm. Den hekker på Island, Grønland, Øst-Sibir og Canada og andre steder i Nord-Amerika. Den legger 5-6 egg. Rugetiden varer i 30-32 dager.
August
rediger.jpg)
Rapphøne (Perdix perdix) er en fugl i fasanfamilien. Selv om den iblant kan finnes i Norge er det antatt å være utsatte eksemplarer. Den regnes som utdødd i Norge. Rapphøna er på størrelse med en fjellrype, spraglet i gråbrun og har ensfarget lysebrunt hodeparti.
Rapphøna hekker i store deler av Europa og videre inn i Sentral-Asia. Den spiser helst frø og korn.
September
rediger
Hvithodet havørn (Haliaeetus leucocephalus) er en nordamerikansk havørn, fugleart i haukefamilien, som er lett gjenkjennelig med snehvitt hode og hals på voksne individer. Den er en kraftig rovfugl som kan bli opptil 1 meter fra hode til stjert. Den er utstyrt med lange ben med spisse og krumme klør, som den bruker til å fange fisk med i elver og innsjøer i Nord-Amerika. Benene kan klare en Stillehavslaks, som kan bli samme vekt som havørnen selv.
Hvithodet havørn er USAs nasjonalfugl og opptrer mange steder i amerikansk litteratur og symbolikk, blant annet på USAs riksvåpen (Great Seal of the United States).
Oktober
rediger
Treskonebb (Balaeniceps rex) er en stor fugl i gruppen pelikanfugler. Det karakteristiske nebbet, som er spesielt stort (23x10 cm) og ender i en kvass krok og kan minne om en tresko, har gitt denne arten sitt norske navn. Fuglen kan bli omkring 115–150 cm høy (kroppslengden utgjør cirka 100–120 cm) og 4–7 kg tung.
Arten regnes som solitær utenom hekketiden. Hunnen legger 1–3 egg og inkubasjonstiden er cirka 30 dager. Det tar to–tre år før ungene blir reproduktive. Treskonebb i fangenskap kan leve til de blir mer enn 30 år gamle.
Den jakter om natten, primært i hurtig bakholdsangrep. Byttet er vanligvis fisk av ulike slag og størrelser, spesielt afrikansk lungefisk, men den tar også amfibier, små vannslanger, firfisler, skilpadder, rotter, fugler og til og med små krokodiller.
November
rediger
Emu (Dromaius novaehollandiae) er en kjempestor flygeudyktig strutsefugl (Struthioniformes) som er stedegen for Australia. Emuen er en kjempestor fluktløs fugl med en høyde på 150–190 cm og en vekt på cirka 30–55 kg, avhengig av kjønn. Arten karakteriseres av en stor kropp med lange og svært kraftige ekstremiteter, med tre tær på hver fot, kun rudimentære vinger, lang hals og et lite hode med relativt kort nebb. Hos hannen er ansiktet, strupen og øvre del av nakken tilnærmet fjærløs (med bar blålig hud). Hunnene ligner hannene, men blir større og er gjerne noe mørkere enn hannene. Den blålige bare huden er dessuten mer fargeintens hos hunnene.
Desember
rediger
Dompap (Pyrrhula pyrrhula) er en fugl i finkefamilien. Lengden er ca. 16 cm, og vekten er rundt 21 gram, altså på størrelse med de mindre trostefuglene. Dompapen er lett å kjenne igjen når man først får øye på den. Hannen har rosenrødt bryst, blåsvart hette på hodet og oksegrå rygg. Hunnen ligner hannen, men har et gråbrunt bryst. Vingene har gråhvite bånd hos begge kjønn. Nebbet er kort og kraftig med skarpe kanter slik at den kan ta av skallet av frø og knopper.
Dompapen liker seg best i nåle- og blandingsskog, men også i parker og hager. Den bygger sine reder i busker og trær hvor den legger 4-7 egg. Eggene er blå-hvite med små, svarte prikker i den ene enden. Noen ganger besøker den folks hager og kan da ta for seg av knopper på for eksempel frukttrær, noe som gjør at enkelte ikke er så glad i den.