Portørbåten

Et sjeldent vrakfunn av en østnorsk båt fra 1500-tallet i gamle Portør havn, Telemark

Portørbåten er et sjeldent vrakfunn av en østnorsk båt som er blitt datert til 1500-tallet, funnet i gamle Portør havn, Telemark.

På halvannen meters dyp i mudderet lå en åttring inne ved stranden fram til 1981. Funnet er enestående fordi åttringen, en robåt med fire par årer, konstruksjonsmessig sett representerte den tidligste østnorske båtbyggertradisjonen som allerede på 1500-tallet skilte seg fra resten av den norske båtbyggertradisjonen. De typisk østnorske båtene er bredere, tungbygde, grove og solide farkoster mer egnet for seiling fremfor roing enn de slanke og smidige vestnorske og nordnorske båtene.

Portørbåten var bygget av eik og var 6,14 meter lang og 1,70 meter bred, dens proporsjoner minner om de moderne østnorske båtene.

En av de mest synlige forskjellene mellom de ulike båtbyggertradisjonene i Norge er den østnorske båtens kjøl- og stavnprofil. På de andre norske trebåtene er det satt inn mellomstykker i overgangen mellom kjøl og stevner kalt lot. Den østnorske båten har stevnene satt rett på kjølen festet med stevnkne og lasker uten noe mellomstykke, en typisk konstruksjonsmessig særegenhet ved moderne snekker. Portørbåten har den samme kjøl- og stavnprofilen som de fleste østnorske trebåtene. Konstruksjonen med syv eikespant, fire tolleganger og oppsagde hudplanker som bare ble spikret rett på stevnene, var så grov at snekkeren ikke hadde høvlet vekk sagsporene på innersiden av hudplankene.

Seiltoften med hull for masten var av furu og satt på det tredje bandet forfra, masten har stått langt fremme på båten. Det antyder at den har hatt spriseil som kom til Norge på 1500-tallet der det har vist seg egnet for å slå opp mot vinden på en stø båt. Riggen kom fra Nederland og skulle bli vanlig for de neste fire hundre år på seilsnekkene som er en del av en fellesnordisk båtskikk.

Litteratur rediger