Ponferrada

kommune i Castilla y León i Spania

Ponferrada (fra latin Pons Ferrata — «Jernbroen»; spansk uttale: pomfeˈraða) er en by i den spanske provinsen León, nordvest i den autonome regionen Castilla y León. Byen ligger ved elven Sil som er den største sideelven til elven Miño, omgitt av fjell på alle kanter. Ponferrada er den siste større byen langs Jakobsleden før ankomst Santiago de Compostela. I 2014 hadde byen 67 367 innbyggere.[1]

Ponferrada
Castillo de los Templarios, 1100-tallet

Våpen

LandSpanias flagg Spania
RegionCastilla y León
ProvinsBurgos
HovedstadPonferrada
Postnummer24401–24404
Retningsnummer987
Areal283 km²
Befolkning67 367 (2014)
Bef.tetthet238,05 innb./km²
Høyde o.h.512 meter
Nettsidewww.ponferrada.org/
Posisjonskart
Ponferrada ligger i Spania
Ponferrada
Ponferrada
Ponferrada (Spania)
Kart
Ponferrada
42°32′46″N 6°35′27″V

Det moderne navnet henviser til jernet som ble benyttet for å forsterke broa over elven Sil. Ponferrada har flere offentlige bygg og kirker fra middelalderen. Ponferrada har sin årlige festival Fiestas de La Encina den første uken av september med en rekke konserter og aktiviteter for voksne og særlig barn. I juli organiseres den populære tempelriddernatten i tempelridderens festning. Deltakerne kler seg i middelalderdrakter og gjenskaper bylivet på 1300-tallet. Byen har flere musikk- og filmfestivaler, og byen er vert for den årlige prisseremonien Premios Micrófono de Oro, «Gullmikrofonen».

Historie rediger

 
Las Médulas.

I førromersk tid var regionen befolket av asturene, en keltiberisk folkegruppe fra Gallaecia. Romerne under Augustus i de kantabrisiske kriger (29-19 f.Kr.) og området ble raskt et av de største gruvesentrene i romersk tid. Det ble brutt gull og andre metaller og mineraler i området. Tallrike romerske gruveplasser er fortsatt synbare i området, en av de mest spektakulære er gullgruven Las Médulas,[2] som ble plassert på UNESCOs liste over Verdensarven i 1997.[3] Romerne importerte også vindruer, og det ble etablert vinproduksjon som blomstret i regionen helt fram til spredningen av vinlus på slutten av 1800-tallet som ødela de fleste vingårdene.

Byens moderne navn er avledet fra jernforsterkningene som ble lagt til oldtidsbroen over elven Sil (latin: pons for «bro» og ferrata for «jern»), bestilt av biskop Osmundo av Astorga for å lette kryssingen av elven for pilegrimer på vei til Santiago de Compostela.

Jernbanen kom til Ponferrada i 1881, og under den andre verdenskrig ble lokal wolfram utvunnet som materialtilførsel til våpenindustrien. I 1918 ble gruvefirmaet Minero Siderúrgica de Ponferrada (MSP) opprettet for å utnytte kullforekomstene i området. Det ble etter hvert det størst kullselskapet i Spania. Endesa, det spanske nasjonale energiselskapet, ble grunnlagt i 1944 og i 1949 ble Spanias første kullkraftverk åpnet. I siste halvdel av 1900-tallet har byens økonomi hovedsakelig vært basert på produksjon av energi fra kull- og vannkraftverk.

På slutten av 1980-tallet ble det meste av gruvedriften nedlagt og Ponferrada gikk inn i en periode med økonomisk krise. Først mot slutten av 1990-tallet klarte byen å omstille seg med etableringen av flere industrielle og tjenesteytende bedrifter, foruten også ny etablering av kommersiell vinproduksjon, åpningen av en lokalavdeling av Universitetet i León, og en radikal forbedring av byens infrastruktur. Byens økonomi er i dag basert hovedsakelig på turisme, jordbruk (frukt og vin), vindkraft og utvinning av skifer. Det har vært en liten, men jevn befolkningsvekst.

Referanser rediger

  1. ^ Cifras oficiales de población resultantes de la revisión del Padrón municipal a 1 de enero. Befolkningsstatistikk fra Instituto Nacional de Estadística
  2. ^ Topf, Andrew (23. november 2014): «LiDAR survey discovers Roman gold mines in Spain», Mining.com
  3. ^ «Las Médulas», UNESCO

Eksterne lenker rediger