Plantarrefleks

I medisinen er Babinskirefleksen eller Babinskis tegn en refleks som kan identifisere sykdom i ryggmargen og hjernen (samlet; sentralnervesystemet). Det er mer korrekt å kalle det plantarrefleks, ettersom Babinskis tegn egentlig bare refererer til den patologiske formen.

Metoder

Den laterale siden av fotsålen blir strøket med en hard spiss (vanligvis tuppen av en reflekshammer). Man stryker i en kurve fra hælen til og opp mot tærne. Dette oppleves noe ubehagelig for de fleste. Det er hovedsakelig tre mulige responser på dette:

• Fleksjon: Tærne trekker seg innover, og foten trekker seg innover (bort fra trykkpunktet). Dette er den vanlige responsen hos friske individer.
• Indifferent: Det er ingen respons (noen ganger et resultat av perifer nevropati)
• Ekstensjon: Storetåen (og i mindre grad de andre tærne) trekker seg oppover. Denne responsen kalles Babinskis tegn.

En bedre måte å karakterisere responsen på er ganske enkelt å dele den inn etter stortåens bevegelse: oppadvendt eller nedadvendt. Dette skaper mindre forvirring når informasjon skal utveksles mellom ulike faggrupper, som i varierende grad har den nødvendige kunnskap til å evaluere og konkludere ut ifra undersøkelsesresultatet.

Hos pasienter med en nedsatt hjernefunksjon, kan en mer kompleks refleksbevegelse observeres, en refleks som involverer løfting av hele beinet. Dette er en primærrefleks og tyder på alvorlig hjerneskade.

Tolkning

En ekstensjonsrespons kan tyde på skade av pyramidebanen (den motoriske nervebane) i enten hjernen eller ryggmargen, altså sentralnervøs skade. Et slikt funn vil man ikke få ved periférnervøs skade. Det hender at en patologisk plantarrefleks er den første (og eneste) indikasjonen på en alvorlig sykdomsprosess. En tydelig unormal plantarrefleks krever som regel en grundig nevrologisk undersøkelse, inkludert CT- og MR-undersøkelse