Planlagt foreldelse

Planlagt foreldelse er å bevisst bygge inn mekanismer og egenskaper i produkter og varer som gjør at de får forkortet livsløp, det vil si at de på et eller annet vis ikke kan brukes lenger, og dermed må erstattes av nye produkter. Det finnes flere former for planlagt foreldelse; Noen eksempler er teknisk foreldelse, systemisk foreldelse, stilforeldelse (psykologisk foreldelse), opplyst foreldelse og foreldelse ved uttømming.

«Planlagt foreldelse» innebærer innebygde svakheter og bevisste strategier for at produkter må skiftes ut tidligere enn nødvendig for å fremme salg. Lyspærer er en forbruksvare som produseres med mye kortere levetid enn teknikken gir muligheter for. Bevisst forringelse og utfasing av produkter kan føre til økonomisk vekst og velstand på kort sikt, men også overforbruk, omfattende ressurssløsing og enorme avfallsproblemer.

Foto: Santeri Viinamäki

Begrep og historie

Begrepet «planlagt foreldelse» ble først benyttet uttrykkelig i en offentlig utstedelse i 1932 da USA var rammet av den store depresjonen og den økonomiske veksten i landet stoppet opp. Megleren Bernhard London skrev essayet «Ending the depression through planned obsolescense» der han kritiserte forbrukerne for å bruke gamle biler, radioer og klær alt for lenge. Ifølge London medførte dette en produktvarighet som overgikk det statistikerne hadde forutsett og planlagt. Forbruket var ikke på høyde med produksjonsfrekvensen til de nye fabrikkene, teknikkene (for eksempel samlebånd) og maskinene. Resultatet var at produksjonen stoppet opp og folk ble permittert, og at kjøpekraften til befolkningen dermed sank som følge av dette.

London ville sørge for sikre inntekter til staten blant annet gjennom systematisk foreldelse av produkter, som ville sørge for å holde fabrikker i gang, folk i jobb og økonomien i balanse.

Ulike typer planlagt foreldelse

Teknisk eller funksjonell foreldelse

«Planlagt foreldelse» har samme markedsideologiske begrunnelse som engangsprodukter. Begge skal fremme økt salg. Isolert sett kan rimelige og kortvarige løsninger være praktisk, men bruken medfører unødvendige innkjøp og et ekstremt overforbruk. For eksempel har «billigbriller» innebygde svakheter som gjør at de varer kort og må byttes mye tidligere enn nødvendig.

Foto: USA; 2013

Teknisk foreldelse kan planlegges bevisst, gjennom at man bygger inn elementer i produkter som definerer kompatibilitet med nye og gamle produkter, og reparasjon. Et eksempel på teknisk foreldelse, er første generasjon iPod som det først ikke var mulig å bytte batteri på som kan anses for å være en avgjørelse om planlagt foreldelse. Denne saken havnet til slutt i retten i USA, og endte med at Apple måtte tilby nye batterier til iPod.^{[trenger referanse]} Reservedeler som ikke er tilgjengelige (gått ut av produksjon) eller at reparasjon er dyrere enn å kjøpe en ny modell, er også eksempler på teknisk foreldelse.

Teknisk foreldelse kan også være en naturlig følge av teknisk fremskritt. Giles Slade omtaler oppfinnelsen av startmotoren i biler som en av de tidligste eksemplene på dette. Startmotoren ble kvitt håndsveiva på biler, som mange hadde problemer med å bruke.

Andre, mer moderne eksempler er for eksempel bildestandarder; VGA-signal har ikke den samme kvaliteten som et DVI-signal, og en DVD har større kapasitet enn en CD. Et nytt produkt som er et substitutt for et eksisterende, som introduserer ny og forbedret funksjonalitet, gjør det gamle produktet foreldet.

Systemisk foreldelse

Utvikling og forbedring av programvare fordrer naturligvis at nyere versjoner blir lansert på markedet. Her kan det følgelig oppså systemisk foreldelse av tidligere versjoner, for eksempel ved inkompabilitet mellom filformater og lignende. Et annet eksempel er når Microsoft slutter å supportere Windows XP med oppdateringer, eller når Adobe oppdaterer Photoshop med et filformat som ikke tidligere versjoner kan åpne. Dette kan også gjelde utvikling av nye systemer for tonere, plugger og kabler. En leverandør som går fra en teknisk plattform til en annen kan være et eksempel på systemisk foreldelse. For eksempel gjelder dette Apple som gikk fra PowerPC til Intelbasert infrastruktur i sine maskiner. Dette gjorde gammel programvare systemisk foreldet, ettersom den ikke passet med nye systemer.

Stilforeldelse / psykologisk foreldelse

Når et produkt fortsatt virker, kan markedsføring påvirke til nyanskaffelser. Øreplugger er, som mobiltelefoner, eksempler på designmessig og teknologisk utvikling som skal fremme et høyt forbruk. Samlet mengde elektronisk avfall (EE-avfall) i verden bare i 2017 ble anslått til mer enn 65 millioner tonn.

Psykologisk foreldelse var opprinnelig et svar på problemet rundt hvordan man får forbrukere til å kjøpe det samme produktet flere ganger (i.e. repetitivt forbruk). Giles Slade omtaler det slik:

«Solutions to the problem of how to promote repetitive consumption would eventually include a wide range of manufacturing strategies, from branding, packaging, and creating disposable products to continously changing the styles of nondisposable products so that they became psychologically obsolete».

Denne formen for foreldelse, som ikke har opphav i forbedringen av produkter, ble kritisert av Vance Packard i 1957 som avslørte hvordan reklameagenter benyttet teorier innenfor motivasjonsforskning for å manipulere potensielle kjøpere. Vance Packard konkluderer med at metodikken som ble benyttet for å avgjøre hvilke behov potensielle kjøpere har ofte slo feil, e.g. folk vet ikke hva de vil ha, de er vanedyr, … at forbukernes valg ofte var irrasjonelle.

Reklameagentene fant løsningen sin i motivasjonsteori, som i daværende æra var dominert av teorier rundt kondisjonering.^{[trenger referanse]}

Med utgangspunkt i motivasjonsteorien begynte mange bransjer å fokusere mer på stiluttrykk som utløp for selvbilde En av de første historiske utviklingene hvor dette konseptet ble inkorporert var innenfor bilindustrien i USA, hvor man oppdaget at kjøpere bryr seg mindre om de tekniske egenskapen til biler enn hva bilen sier om kjøperen.

De to største bilprodusentene i USA i perioden 1920–1950 var GM og Ford. Disse to produsentene hadde ulike filosofier rundt hvordan bilene ble produsert og markedsført. Fords Model-T ble solgt til en lav pris som følge av at det ikke ble utført noen store endringer på stiluttrykk eller teknologi, mens GMs serier (e.g. Chevy) ble tilbudt i flere farger og med mer appellerende stiluttrykk (lavere, bredere hjulbase, rettere linjer).

Det GM fant var, på tross av tekniske problemer med sine kjøretøy, at: «In manufacturing terms, psychological obsolescence was superior to technological obsolescence, because it was considerably cheaper to create and could be produced on demand».

Kritikk av begrepet

Begrepet planlagt foreldelse kan oppfattes som omstridt avhengig av hvilket synspunkt du har. Fra et miljøperspektiv argumenteres det for en bærekraftig utvikling hvor produkter er holdbare og vi ikke forbruker mer enn nødvendig, da klodens ressurser ikke er uendelige. Fra et økonomisk perspektiv blir fokuset et annet, da klassiske økonomiske modeller omtaler vekst som en nødvendighet for kontinuerlig og økt velstand.^{[trenger referanse]}

I debatten om planlagt foreldelse er det viktig å få med perspektivet på at vi stadig utvikler ny funksjonalitet. At vi har funnet opp teknologi som gjør hustelefonen overflødig, betyr ikke nødvendigvis planlagt foreldelse.

Se også

• Phoebus-kartellet

Eksterne lenker

• «Concumer society made break på Adbusters»
• «Planned obsolescence i The Economist»
• «The untold story of planned obsolescence på Apfelkraut»
• «Lyspærekonspirasjonen – Historien om planlagt foreldelse (Dokumentarfilm)»
• «Link til filmen Pyramids of Waste (2010)»
• "Centennial Bulb – en lyspære som har fungert i 110 år
• «Microsofts skjulte imperium – En artikkel av Gisle Hannemyr»