Pjolter
Pjolter (ukjent opphav) er en alkoholholdig drikk som oftest består av billig druebrennevin (brandy) eller særlig whisky, blandet med soda eller selters.[1] Mengdeforholdet brennevin og selters er individuelt.
Pjolter som konsum rediger
Pjolter er et særnorsk ord, ikke drikken i seg selv. Betegnelsen er riktignok registrert i de store svenske og danske ordbøkene, men er bare i bruk om norske forhold. I Sverige heter det «grogg» og i Danmark «sjus».[2] Som alkoholholdig drikke, whisky og selters, var det populært i Norge fra antagelig 1920-årene, selv om begrepet synes eldre, og i noen tiår etter andre verdenskrig. Man kan si at begrepet fortsatt eksisterer og er i bruk, om enn kanskje ikke samme grad.[3]
Det finnes intet skille ved at nordmenn ved et tidspunkt sluttet å drikke «pjolter», kun at betegnelsen først og fremst ble benyttet av den voksne generasjonen fra før og like etter krigen, mens de som ble voksne på slutten av 1960-årene i større grad benyttet andre drikkevarer, eksempelvis rødvin som ble særlig populært. I kontrast drakk nordmenn i 1950 ti ganger mer brennevin enn vin i Norge, målt i volum, noe som var motivasjonen for opprettelsen av[trenger referanse] norsk rødvin, kun kalt Rødvin, for å endre nordmenns drikkevaner. I 18 år, helt fram til 1968, kostet en flaske norsk rødvin kun 6 kroner. I 1981, som var toppåret, ble det solgt nesten fire millioner liter av merket Rødvin i Norge.[4]
Etymologi rediger
Betegnelsen pjolter er av uvisst opphav, men flere forslag har blitt fremmet. En pjolt eller pjalt er en fille eller en ynkelig person. Begrepet om «å slå sine pjalter sammen» er kjent. En pjolter kan da være en sammenblandet drikk av ynkelig og simpelt innhold. «En underlig detalj ved norsk er at ord som begynner med pj- eller fj- gjerne har en litt nedsettende betydning: pjalter, pjokk, pjatt, fjomp, fjes og en hel del andre.»[5]
I Vinmonopolets «Faglige meddelelser» nr. 15 1936 nevnes «pjolter. Navnet skal stamme fra det finske poltis, og drikken fikk innpass her i landet efter de skandinaviske studentermøter i begynnelsen av sekstiårene [eller 1860-årene]. Den blev fra først av blandet av konjakk».[6]
Det finske ordet «paltoris» betyr blanding. Lydmessig kan det være en sammenheng mellom dette og pjolter.[2]
Historie rediger
Morgenbladet 13. februar 1885 advarte «indtrængende (...) mod en moderne Drik, der nu næsten overalt nydes under Navnet «Pjaalter», det [er] Cognak og Selters».[7]
I 1897 drakk og spanderte Henrik Ibsen pjolter på Grand Café.[8]
Sammensetninger rediger
- «Whisky-pjolter» er en norsk betegnelse på whisky og soda.
- «Mahogny-pjolter» inneholder så lite blandevann at drinken beholder brennevinets brune farge.
- «Kongepjolter» er ingen pjolter, men en cocktail av cognac og champagne. Bartendere har riktignok for vane å navngi en drink «Royal», dersom man erstatter soda eller selters i en oppskrift med musserende vin. Dette kan forklare «Konge» før pjolter.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ «Pjolter», Bokmålsordboka
- ^ a b Guttu (2008)
- ^ Hoffengh, Sissel (31. desember 2013): «Tid for pjolter», Dagsavisen. Sitat: «...nostalgisk pjolter...» og «Pjolter var et utrydningstruet ord»
- ^ Nærø, Sturle Scholz (9. august 2014): «Takk for alt – til Norges første folkevin», Osloby.no
- ^ Hegge, Per Egil (11. februar 2015): «Pjolter», Aftenposten
- ^ Skribenten var H.B.W. ifølge Frithjof Nicolaysen, fagdirektør i ArcusGruppen i Aftenposten «Stammer pjolter fra det finske «poltis»?» 11. august 2015, del 2, side 9
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2012. Besøkt 20. august 2011.
- ^ «Da Ibsen gav pjolter og skulde på Amerikatourné». Vejle Amts Folkeblad. 25. april 1906. s. 3.
Litteratur rediger
- Guttu, Tor (2008): «Historien om Pjolteren». Arkivert 1. mars 2012 hos Wayback Machine. Ordet 4/2008
- Idar [pseud.] 1894: «Pjolter eller – bare vand med lidt konjak i» (s. 299–300). Menneskevennen No. 38. Lørdag den 22de september 1894.