Birgittaklosteret i Tallinn
Birgittaklosteret i Tallinn (på estisk: Pirita klooster), i nordøstre Tallinn i Estland, er et historisk tidligere kloster, og et moderne kloster. begge på det etter klosteret navngitte bydelen Pirita.
| Birgittaklosteret i Tallinn | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land | Estland[1] | ||
| Sted | Tallinn by | ||
| Stilretning | Gotisk kunst | ||
| Etablert | 15. århundre | ||
| Kart | |||
 Birgittaklosteret i Tallinn 59°28′00″N 24°50′10″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Det gamle kloster rediger
Det gamle klosteret ligger i ruiner. Det dreier seg om ruinene av et av Nordeuropas største middelalderklostre, og var Livlands største. Det var i virksomhet fra 1417 til 1575. Byggingen begynte i år 1417 og ble ferdigstilt i 1436.
Tanken om å grunnlegge et kloster i området kan tilbakeføres til kjøpmennene H. Huxer, G. Kruse og H. Swalbart) i Tallinn omkring år 1400. I 1407 kom det to munker fra Vadstena kloster for å gi kjøpmennene råd og anvisninger. Den første tillatelse til å bryte dolomitt til brtuk som bygningsmateriale ble innhentet i 1417. Konventet ble oppført under ledelse av arkitekten Heinrich Swalbart.
Klosterets hovedkirke ble konsekrert 15. august 1436 Tallinns biskop Heinrich II. Flere av kjøpmennene som hadde gått inn for klosterprosjektet trådte inn og ble munker der. Klosteret var et dobbeltkloster;her var det nonner, og i en egen avdeling munker.
Nedgangstider begynte for klosteret etter at den protestantiske reformasjon ble antatt i Estland i 1525, skjønt det ble tillatt of fortsette å virke. Men under den livlandske krig (1558–1583) og den russiske invasjon av Tallinn under ledelse av Ivan IV av Russland i januar i 1575 ble klosteret nedbrent av de russiske styrker. Nonnene ble fordrevet. Klostergodset tilhørene birgittinerne ble deretter lagt inn under den svenske krone.
I den sovjetiske tid, da Estland var en av sovjetrepublikkene, begynte patriotiske estere å betrakte klosterruinene som et nasjonalt symbol.
Nytt kloster rediger
Rett nord for, of ved siden av ruinene av middelalderklosteret, står det siden 15. september 2001 også et nytt kloster. Der bor det (2019) åtte nonner tilhørende birgittinerordenen, fra Mexico og India. Årene 2001–2004 ble det styrk av moder Patrizia, fra 2004 av moder Riccarda.
Kjente abbedisser i middelalderen rediger
Litteratur rediger
- Wilhelm Siegfried Stavenhagen: Album Ehstländischer Ansichten / gezeichnet und herausgegeben von Wilhelm Siegfried Stavenhagen ; in Stahl gestochen und gedruckt von G. G. Lange; mit erläuterndem Text von verschiedenen Verfassern. Mitau: im Selbstverlag des Herausgebers, 1867 (2. trükk Gelting: Artus-Verlag, 1966) ESTER Digitaalselt: kaadrid 5, 76–87[død lenke]
- Villem Raam: Pirita klooster. Tallinn: Eesti Raamat, 1984
- "Pirita klooster AD MMI-MMXI." Toimetus: Ema Riccarda, Lagle Parek, Vello Salo, Ilmo Au. Illustreeritud. – Tallinn, Pirita klooster 2001. 80 lk. ISBN 978-9949-21-998-8
Referanser rediger
- ^ (på en) GeoNames, 2005, Wikidata Q830106, http://www.geonames.org/