Pierre Séguier

Pierre Séguier
Seguier.jpg
Født28. mai 1588[1][2][3]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død28. januar 1672[1][2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Saint-Germain-en-LayeRediger på Wikidata
Søsken Dominique SéguierRediger på Wikidata
Barn Charlotte SéguierRediger på Wikidata
Utdannet ved Prytanée national militaireRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Jurist, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie française (1635–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Offiser av den Hellige Ånds orden, ridder av Sankt Mikaels ordenRediger på Wikidata

Pierre Séguier rir inn i Paris, sammen med Ludvig XIV av Frankrike, 1660. Malt av Charles Le Brun.

Pierre Séguier (født 28. mai 1588 i Paris, død 28. januar 1672 i Saint-Germain-des-Prés) var en fransk politiker. Han var Frankrikes kansler fra 1632 og deltok i grunnleggelsen av Det franske akademi.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Séguier kom fra en slekt med en rekke fremstående jurister og politikere. Farfaren, ved samme navn, var président à mortier i Paris' parlament, og faren Jean Séguier, var seigneur d'Autry. Ettersom faren døde mens han var liten, vokste han opp hos sin onkel på farssiden, som var président à mortier i Paris likesom farfaren.

KarrièreRediger

I 1624 etterfulgte han sin onkel i parlamentet, og ble i dette verv i ni år.

I tiden i parlamentet kom Séguier til å nyte Richelieus tillit, og ble i 1633 storsigillbevarer (Garde des Sceaux) og i 1635 dessuten kansler. Han var en av dem som med forbigående av Ludvig XIIIs testamente overlot formynderregjeringen til enkedronning Anna.

Selv om Séguier var en klar tilhenger av hoffpartiet under fronden, måtte han avstå fra sin verdighet som storsigillbevarer. Han ledet i 1642 rettassaken mot Henri Coiffier Ruzé d'Effiat, marquis de Cinq-Mars. Han fikk tilbake storsigillbevarervervet allerede i 1656. Han presiderte også den domstolen som dømte Nicolas Fouquet i 1661.

Etter at Jean-Baptiste Colbert var kommet til makten og Mazarin var død, spilte Séguier en forholdsvis passiv rolle i administrasjonen, men i 1666 inngikk han i en kommisjon som reformerte Paris' politivesen.

Han var en av stifterne av Det franske akademi, og ble dets beskytter etter Richelieus død.

Pierre Séguier døde 28. januar 1672 i Saint-Germain-en-Laye i en alder av 82 år.

Charles Le Brun, som allerede hadde foreviget ham i Ritterbilde med kanslerSéguier (1660, Louvre, originaltitoel Portrait équestre du Chancelier Séguier) i stor prakt, gav ham en storlagen begravelse ved hjelp av Académie royale de peinture et de sculpture.

Seguiers betydelige bibliotek ble i pakt med hans testamentarisk gitte bestemmelse overført til abeddiet St. Germain-des-Prés og utgjør nå som Fonds Coislin en kostbar del av Bibliothèque nationale de France. Hans private nedtegnelser ble i 1964 utgitt av Roland Mousnier: Lettres et mémoires adressées au chancelier Séguier (1633–1649).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Pierre Seguier, biography/Pierre-Seguier
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb119243273
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Pierre Séguier, w6c55985

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger