Pierre Dureau
Pierre Dureau (født 23. august 1915 i Neuilly-sur-Seine, død 22. april 2006 i La Cadière d'Azur) var en fransk offiser, kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Dureau deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der.
| Pierre Dureau | |||
|---|---|---|---|
 Dureau mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse | |||
| Født | 23. aug. 1915[1] Neuilly-sur-Seine | ||
| Død | 22. apr. 2006 (90 år) La Cadière-d'Azur | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Krigskorset Medlem av Frigjøringsordenen | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Andre verdenskrig rediger
Dureau studerte juss og gjennomførte kurs ved militærakademiet Saint-Cyr. [2] Ved utbruddet av andre verdenskrig i 1939 tjenestegjorde han i Den 6. alpejegerbataljon. I april 1940 ble Dureau sendt med det fransk-polske ekspedisjonskorps til Norge. Han utmerket seg i kamp mot tyske invasjonsstyrker i Nord-Norge i mai–juni 1940. Han gjorde seg særlig bemerket for sitt mot i kamp ved Elvenes og Roasme.
Etter evakueringen av de allierte styrker fra Norge i juni 1940 kom Dureau til Storbritannia, der han ble med i general de Gaulles frie franske styrker.[2] Han tjenestegjorde som instruktør og var deretter i de Gaulles stab. I august 1941 ble han stasjonert i Syria og Libanon. Deretter tjenestegjorde han under general Edgard de Larminat inntil januar 1943 da han ble tilknyttet Fremmedlegionens 13. halvbrigade. Dureau kjempet i Tunisia og deretter i Italia, der han ledet bombekasterne i Fremmedlegionens 1. bataljon. I august 1944 deltok han i landgangen i Provence og kjempet deretter i frigjøringen av Frankrike helt til de siste kampene i Alsace og Alpene. Dureau hadde ved krigens slutt grad av kaptein.[2]
Etter krigen gikk Dureau over i privat næringsliv, der han var aktiv i skogs- og byggebransjen.[2]
Utmerkelser rediger
Løytnant Pierre Dureau ble i statsråd 20. mars 1942 hedret med det norske Krigskorset med sverd for sin innsats i kampene ved Narvik.[3] Han ble også tildelt St. Olavs Orden.[2]
Dureau ble utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen og ble hedret Croix de Guerre, samt andre franske utmerkelser.[2] Han ble også dekorert med det belgiske Croix de Guerre, utnevnt til offiser av Leopoldsordenen og mottok det polske Tapperhetskorset. Dureau var ridder av Alaouite-ordenen og av Iftikhar-ordenen.[2]
Referanser rediger
Kilder rediger
- «Pierre Dureau», biografi fra nettsedet til den franske Frigjøringsordenens museum
- Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Grøndahl og Dreyers Forlag, 1995