Philip Burne-Jones (født 1. oktober 1861, død 21. juni 1926) var en britisk maler og illustratør som var kjent for sine landskap, portretter, og magisk-poetiske fantasier. Han var den eldste og eneste sønnen til den prerafaelittiske maleren Edward Burne-Jones (18331898), og hans rundt 60 malerier var også preget av innflytelse av prerafaelittene. I 1898 han overtok han tittelen baronett etter sin far, som hadde mottatt den fire år tidligere.

Philip Burne-Jones
Født1. okt. 1861[1]Rediger på Wikidata
London
Død21. juni 1926[2][1][3]Rediger på Wikidata (64 år)
London
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
Utdannet vedMarlborough College[2]
University College[2]
University of Oxford
FarEdward Burne-Jones[2][4][5]
MorGeorgiana Burne-Jones[4][5]
SøskenChristopher Burne-Jones[4]
Margaret Burne-Jones[4]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland

The Vampire, Philip Burne-Jones' mest kjente verk.

Liv og karriere rediger

Burne-Jones ble født i London i 1861. Både John Ruskin og Dante Gabriel Rossetti var begge navngitt som hans gudfar. Han fikk sin utdannelse ved Marlborough College, en eksklusiv privat skole. Han studerte deretter ved University of Oxford i to år, men hoppet av studiene uten å gå opp til eksamen. For å berolige foreldrene overfor denne fiaskoen gikk han med på å ta maleriutdannelse i London.

Han tok maleriutdannelsen alvorlig og hans dyktighetsnivå ble etterhvert høyt. Han stilte ut sine verker i velkjente gallerier i London og Paris. Royal Academy stilte ut hans arbeider 11 ganger mellom 1898 og 1918, og han ble også vist ved Parissalongen i 1900. Der stilte han ut et portrett av hans far, som i dag er bevart i Det nasjonale portrettgalleriet i London. Han malte portretter av mange velkjente navn i sin tid, blant Edward Elgar, Henry James, Charles Eliot Norton, og sin onkel Rudyard Kipling.

Hans mest berømte verk, The Vampire (Vampyren), et portrett av en kvinne som lener seg over en bevisstløs mann, ble utstilt den 24. april 1896 i National Gallery i London sammen med noen verker av hans far. Bildet vekket en voldsom strid. Det ble påstått av George Bernard Shaw (som da var teaterkritiker) at det var «et hevngjerrig portrett av fru Patrick Campbell». Den påståtte modellen var den gang en voksende skuespillerstjerne i London og Burne Jones var blitt knyttet romantisk til henne. Portrettet viser en vakker, mørk kvinne som triumferende og med et ondsinnet smil bøyer seg over en intetanende mann. Bildet inspirerte også Rudyard Kiplings dikt med den samme tittelen.[6] Stumfilmen A Fool There Was (1915) med Theda Bara ble også inspirert av både maleriet og Kiplings dikt.[7]

I 1902 besøkte Burne-Jones USA hvor han ble omsvermet av sositeten i New England. Ved et besøk på Harvard University møtte han den daværende amerikanske presidenten Theodore Roosevelt. Tilbake i London utga han sine inntrykk fra sin amerikanske reise i en illustrert bok, Dollars and Democracy (1904). Et år senere utga han With Amy in Brittany (1905), en reiseskildring fra Bretagne i Frankrike, bestående av notater og skisser i blyant og penn. Han levde det meste av sitt liv i London. Til tross for hans relative anerkjennelse kom han til å stå i skyggen av sin far og ble sammenlignet med ham. Hans siste år er lite kjent. Skuffet over mangelen på anerkjennelse trakk han seg tilbake og falt deretter rask i glemsel. Han døde i 1926 i London, 63 år gammel.

Hans niese Angela Thirkell (18901961), datter av hans søster Margaret, utga sine memoarer Three Houses (1931) hvor hun blant annet minnes sin onkels mange gode kvaliteter, men også som en «meget ulykkelig mann» ved at «Han kunne ha vært en fremragende maler og ville også ha vært det under en mer heldig stjerne, men to ting gikk fatalt imot ham. Han trengte aldri arbeide og han var forbannet med en følelse av mistillit og at hva han enn gjorde ble han ufordelaktig sammenlignet med verkene til sin far.»[8]

Galleri rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 159255, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d The Times, «Sir Philip Burne-Jones», hefte 44304, side(r) 21, utgitt 22. juni 1926[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 22490, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Shaw's Vampire» Arkivert 20. april 2009 hos Wayback Machine.. Time Magazine. 22. april1940
  7. ^ Artmagick: Sir Philip Burne-Jones: The Vampire
  8. ^ Artmagick: Sir Philip Burne-Jones

Eksterne lenker rediger