Åpne hovedmenyen

Person (gresk prosopon) eller hypostase (gresk ὑπόστᾰσις (hypostasis)) er i kristen teologi et begrep som særlig brukes for å beskrive de tre bestanddelene i Treenigheten, det vil si Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Det heter at Treenigheten er «tre personer i ett vesen», og at man tror på «Én Gud i tre personer».

Enkelte kristne er forsiktige med å bruke dette begrepet, fordi det lett kan misforstås i og med at person normalt oppfattes som ensbetydende med (menneskelig) individ, noe som kan være vanskelig å forene med treenighetslæren dersom man ikke kjenner hele den teologiske utlegningen.

Begrepets opprinnelseRediger

Det opprinnelige begrepet er det greske hypostasis (ὑπόστᾰσις). Grunnbetydningen av ordet er «det som står under». Aristoteles og nyplatonistene brukte det for å beskrive en indre realitet, eller en tings objektive virkelighet. Tidlige kristne forfattere brukte det i betydningen «værende» eller «substansiell realitet», til tider sammenfallende med ousia («værende», «essens»). Det ble brukt slik blant annet av Tatian og Origenes, samt i anathemaene som ble vedtatt ved konsilet i Nikea i 325. Begrepet ble også brukt i sammensetningen «hypostatisk union», den teologiske forklaringen på hvordan to realiteter eller naturer kan finnes i ett individ. Både i gammelgresk og nygresk kan det også brukes med betydningen «eksistens».

De kappadokiske fedre var sentrale i å klargjøre og standardisere terminologien. Formelen «tre personer i ett vesen» (tre hypostaser i en ousia) ble gjennom deres arbeid akseptert som den ortodokse treenighetsdoktrine. Vestlige teologer brukte noe tid på å akseptere dette, fordi hypostasis ble oversatt med substantia («substans»). De mistenkte derfor at den østlige læren var treteistisk, det vil si at den forkynte tre guder som virket i fellesskap, og ikke én gud som viste seg på tre forskjellige måter. Men fra midten av det 4. århundre hadde dette blitt klargjort, og begrepet var universelt akseptert.

I forhold til treenighetslæren blir hypostasis gjerne forstått med samme betydning som gresk prosopon. Dette ble oversatt til latin persona, hvilket er bakgrunnen for det norske begrepet.