Perejaslav (ukrainsk: Переяслав) er en historisk by i Kyiv oblast i Ukraina. Den ligger ved samløpet av elvene Alta og Trubizj, rundt 95 km sør for landets hovedstad Kyiv. Fra 1943 til 2019 het byen Perejaslav-Khmelnytskyj. I 2013 hadde byen et innbyggertall på 27 872.[1]

Perejaslav
Переяслав
Arkitektoniske landemerker i byens sentrum

Flagg

Våpen

LandUkrainas flagg Ukraina
OblastKyiv oblast
Grunnlagt907
TidssoneUTC+2
Postnummer08400–08409
Areal32 km²
Befolkning27872[1] (2013)
Bef.tetthet846,5 innb./km²
Høyde o.h.94 meter
Nettsidewww.perejaslav.org.ua/index.php?go=home&lang=us
Posisjonskart
Perejaslav ligger i Ukraina
Perejaslav
Perejaslav
Perejaslav (Ukraina)
Kart
Perejaslav
50°03′54″N 31°26′42″Ø

Perejaslav har over 20 museer og blir ofte beskrevet som et «levende museum»[2] og er innvilget status som «historisk og etnografisk reservat» (ukrainsk: історико-етнографічний заповідник).

Historie rediger

Byen i Kievriket rediger

Perejaslav har spilt en betydelig rolle i Ukrainas historie. Den ble første gang nevnt i traktaten mellom Kievriket og Det bysantinske riket i 911.[2] Den ble da kalt Perejaslav-Ruskij, for å skille den fra Perejaslavets i Bulgaria. Vladimir I av Kiev bygde i 992 en stor festning her for å beskytte Kievrikets sørgrense mot raid fra nomader på steppene i det nåværende Sør-Ukraina. Byen var hovedstad i Fyrstedømmet Perejaslavl fra midten av 1000-tallet til det ble ødelagt av tatarer i 1239, under mongolenes invasjon av Russland.

Kosakk-Ukraina rediger

På andre halvdel av 1500-tallet ble Perejaslav en regimentby for de ukrainske kosakkene. Her holdt Bohdan Khmelnytskyj det kontroversielle «Perejaslav-rådet» i 1654, hvor de ukrainske kosakkene stemte for en militær allianse med Storfyrstedømmet Moskva og godtok Perejaslav-traktaten. Traktaten førte til etableringen av det kosakkiske hetmanatet på østsiden av Dnepr under Tsar-Russland, og til utbruddet av den polsk-russiske krig (1654–1667). Byen ble på den tid kalt Perejaslav, og senere Perejaslav-Poltavskyj.

Sovjetisk museumsenter rediger

Mot slutten av andre verdenskrig ønsket den sovjetiske regjeringen å forherlige Perejaslav-traktaten som grunnlag for Ukrainas underordning til Russland, og omdøpte i 1943 Perejaslav til Perejaslav-Khmelnytskyj for å understreke Bohdan Khmelnytskyjs rolle i den hendelsen. Senere ble byen etablert som et dedikert museum- og turismesenter.

Kjente personer fra Perejaslav rediger

Turistattraksjoner rediger

De viktigste landemerkene i Perejaslav er:

  • Museet for folkearkitektur og husholdstradisjoner i midtre Naddniprjansjina, som presenterer arkitektur og tradisjoner til ukrainere fra forhistorisk tid opp til 1800-tallet. Det inkluderer også en rekke undermuseer, blant annet et brødmuseum, et museum for landtransport, et rusjnyk-museum (ukrainske dekorative håndklær), et romforskningsmuseum, et museum for posttjenester, et birøkt-museum, et brukskunstmuseum, et museum for tradisjonelle ukrainske ritualer, et arkeologisk museum, et kosakkmuseum, et museum for Trypillja-kulturen og et museum for tradisjonelle ukrainske drakter.
  • Utgravde ruiner av bygninger fra 900- og 1000-tallet.
  • St. Michaels kirke (1646–66)
  • Himmelfartsklosteret (med katedral fra 1695 til 1700).

Vennskapsbyer rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «Statistikk for Kyiv oblast». Ukrstat, State Statistics Service of Ukraine. Besøkt 2. februar 2014. 
  2. ^ a b «Pereyaslav Khmelnytsky – a town of museums», Welcome to Ukraine Magazine, mars 2007

Eksterne lenker rediger