Per Jacobsen (motstandsmann)
Per Jacobsen (1911–1944) var en norsk kunstløper og motstandsmann under andre verdenskrig. Han ble norgesmester i kunstløp i 1931 og 1932, og var aktiv i den norske motstandsbevegelsen før han til slutt døde i tysk fangenskap.[1][2]
| Per Jacobsen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 23. mars 1911 Oslo | ||
| Død | 13. juni 1944 (33 år) Natzweiler-Struthof | ||
| Beskjeftigelse | Kunstløper, motstandskjemper | ||
| Far | Sigval Jacobsen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Sport | Kunstløp | ||
| Klubb(er) | Oslo Idrettslag | ||
Tidlig liv og utdanning
redigerPer Jacobsen ble født i Kristiania (nå Oslo) som sønn av Sigval Jacobsen (1867-1928) og Agathe Backer Røed (1876-1925). Familien bodde i Middelthuns gate 14. Han hadde to søsken, Sigval Jacobsen (1907) og Elisabet Schenck Jacobsen (1909). Jacobsen studerte økonomi og revisjon[1][3], men det var som kunstløper han først ble kjent, etter å ha vunnet norgesmesterskapet to år på rad, i 1931 og 1932.[4][5]
Andre verdenskrig
redigerUnder den tyske invasjonen av Norge i april 1940 kjempet Jacobsen i Oppland-distriktet. Etter Norges kapitulasjon ble han en aktiv deltaker i motstandsbevegelsen.[1] Han var medlem av gruppen Skylark A, etablert av Secret Intelligence Service i september 1940.[6] Han spilte en viktig rolle i flere motstandsoperasjoner, inkludert å assistere med flukten til motstandsmannen Max Manus fra Ullevål sykehus i februar 1941. Jacobsen smuglet inn fiskesnøret som ble brukt til å trekke opp tauet som Manus klatret ned fra sykehuset med, og organiserte biltransporten for flukten.[7][8][9]
Etter at Skylark A ble avslørt av de tyske okkupasjonsmaktene, begynte Jacobsen å arbeide med undergrunnsaviser. Han ble arrestert første gang 18. mars 1941 og satt fengslet på Åkebergveien til 1. april samme år for å ha motsatt seg et tysk dekret. Han ble arrestert igjen 18. juni 1941 og fengslet i Møllergata 19 før han ble overført til Grini fangeleir 7. august 1942, hvor han satt til 29. juli 1943.[10][11]
På Grini deltok Jacobsen i fangenes selvadministrasjon og hadde en sentral rolle i det såkalte Kammeret, et organ under tysk tilsyn hvor arbeidet ble utført av fanger. 29. juli 1943 ble han sendt til Natzweiler konsentrasjonsleir i det okkuperte Frankrike som en Nacht und Nebel-fange (en "Natt og Tåke"-fange, en betegnelse brukt om politiske fanger som skulle forsvinne sporløst). Her døde han 13. juni 1944.
Resultater
rediger| Arrangement | 1929 | 1930 | 1931 | 1932 |
|---|---|---|---|---|
| Norgesmesterskapet | 2. plass | — | 1. plass | 1. plass |
Ettermæle
redigerPer Jacobsen ble omtalt med stor respekt av sine motstandsfolk. I sin memoarbok "Det demrer en dag" beskrev Knut Haukelid, Jacobsen som en utrettelig idealist.[12] Max Manus beskrev ham som en storslått kamerat og en av de tause heltene i sin bok "Det vil helst gå godt".[13]
Per Jacobsen ble hedret posthumt for sin innsats i motstandskampen og er husket som en av de mange modige nordmenn som ofret livet sitt for Norges frihet under andre verdenskrig.
Referanser
rediger- ^ a b c Ording, Arne; Høibo Johnson, Gudrun; Garder, Johan (1950). Våre falne : 1939-1945. 2. Grøndahl.
- ^ «Facebook». www.facebook.com. Besøkt 26. juli 2024.
- ^ Engan, Laget av:Øyvind; Byermoen, Tom; Engebretsen, Dan Kåre; Nilsen, Sondre; Rydne, Jon Harald; Nasjonalbiblioteket, Stian Eisenträger og Kristoffer Brabrand Datagrunnlag:DIS Norge og. «Per Jacobsen». VG Nett. Besøkt 26. juli 2024.
- ^ Schanke, Tom A (2007). Norsk Idrettsleksikon 1. Oslo: Aller. s. 359.
- ^ Ottosen, Kristian (1989). Natt og tåke. Oslo: Aschehoug.
- ^ Haukelid, Knut (1987). Sverre Midtskau. Aftenposten. s. 15.
- ^ Haukelid, Knut (1947). Det demrer en dag. Nasjonalforlaget. s. 20.
- ^ Manus, Max (1945). Det vil helst gå godt. Steensballe.
- ^ Manus, Max (1996). Mitt Liv. Damm. ISBN 8251790255.
- ^ Giertsen, Børre R (1946). Norsk fangeleksikon Grinifangene. Oslo: Cappelen. s. 149.
- ^ «Per Jacobsen - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no». www.fanger.no. Besøkt 26. juli 2024.
- ^ Haukelid, Knut (1947). Det demrer en dag. Nasjonalforlaget. s. 20.
- ^ Manus, Max (1945). Det vil helst gå godt.