Peganum harmala

Peganum harmala
Peganum harmala ved Bajkonur
Peganum harmala ved Bajkonur
Vitenskapelig(e)
navn
:
Peganum harmala
L.
Norsk(e) navn:
Hører til: Peganum,
Nitrariaceae,
Sapindales
Habitat: tørre steder
Utbredelse: Sør-Europa, Nord-Afrika, Asia

Peganum harmala er en flerårig urt i familien Nitrariaceae. Den blir ofte regnet til leddbladfamilien (Zygophyllaceae), men det er ikke noe nært slektskap.

Planten er glatt, med opprett vekst og blir opptil 70 cm høy. Bladene er sittende, 4–8 cm lange, kjøttfulle, grågrønne og uregelmessig flikete. Blomstene er hvite eller gulhvite og 2–2,5 cm i diameter. Det er 5 begerblad, 5 kronblad og som regel 15 pollenbærere. Frukten er en 6–10 mm stor kapsel. Frøene er brunsvarte, trekantede og ca. 2 mm lange. Planten vokser på steder med stein og sand, brakkmark og langs vegkanter.

Peganum harmala er utbredt i de tørre eller halvtørre områdene fra Nord-Afrika og Sør-Europa østover gjennom Asia til Kina og Mongolia. I middelhavslandene har den en spredt utbredelse og er vanligst i øst. Den er innført til områder med tørt klima i USA og Australia og er et plagsomt ugras der.

Frøene og røttene inneholder alkaloider. Frøene brukes til medisinske formål og skal hjelpe mot astma, kolikk, gulsott, innvollsormer og malaria. Planten er blitt brukt til å fremkalle abort, og røyken fra frøene brukes til å rense sår. Det utvinnes et rødt fargestoff fra frøene som brukes til å farge tepper og ull. Planten brukes også som beskyttelse mot det onde øye og i religiøse seremonier. Røyken har narkotisk virkning. På persisk heter planten esfand eller espand og i Nord-Afrika harmala. Det er forbudt å importere frø av Peganum harmala til Norge.

GalleriRediger

KilderRediger

Eksterne lenkerRediger