Peder Olsen Bogen (født 16. desember 1861 i Stokke i Vestfold, død 13. august 1914) var en norsk overrettssakfører, hvalfangstreder og politiker (H).

Peder Bogen
Født16. desember 1861
Stokke i Vestfold
Død13. august 1914 (52 år)
Sandefjord i Vestfold
BeskjeftigelseHvalfangstreder og overrettssakfører
UtdannelseCand.jur.
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Sandefjords ordfører
1. januar 1899–31. desember 1899
ForgjengerJulius Christensen
EtterfølgerOlaf Alfred Hoffstad

Han var sønn av skipsreder Richardt Martin Olsen og Sibille Maren Andersen fra Bogen i Stokke. Faren eide Øvre Gokstad gård i Sandar. Moren var datter av skipsreder Even Andersen Haughem. Peder Bogen giftet seg i 1894 med Christine Iversen, datter av bokhandler og ordfører Hans Severin Iversen i Sandefjord. Ekteparet fikk fem barn sammen.[1]

Peder Bogen hadde studentereksamen fra 1882 og juridisk embedseksamen fra 1888. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig, var han overrettssakfører i Sandefjord fra 1890.[2] Som overrettssakfører var han en tid i kompaniskap med den senere statsråd Johan Bredal. Ved århundreskiftet hadde Bogen konsentrert sin virksomhet om hvalfangstrederier. Da den første verdenskrig brøt ut, var han disponent i syv forskjellige hvalfangstselskaper.[3][4]

Bogen var eier i en rekke industriforetak, styreformann i Sandefjords Aktiekreditbank og flere hvalfangstselskaper, styremedlem ved Framnæs Mekaniske Værksted,[2] styreformann i Hvalfangernes Assuranceforening 1912–1914[5] samt den første formannen i Den norske Hvalfangerforening.[3]

Bogen var medlem av Sandefjord bystyre for Høyre,[6] medlem av formannskapet 1899–1902 og 1908–1910, ordfører i 1899 samt varaordfører i 1901.[3][4] Han var tett involvert i gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1900.

Peder Bogen var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[3] Peder Bogens gate i Sandefjord er oppkalt etter ham.

Referanser rediger

  1. ^ Aarøe, Anna Marie (1933). Slekten Olsen Bogen fra Stokke. Oslo. s. 60–62. 
  2. ^ a b Steenstrup, Bjørn (1912). «Bogen, Peder Olsen». Hvem er Hvem?. Kristiania: Aschehoug. s. 29. 
  3. ^ a b c d Hougen, Knut (1932). Sandefjords historie. 2. Oslo: Cammermeyers Boghandel. s. 411. 
  4. ^ a b Hoffstad, O.A. (1914). Sandefjord. Byens udvikling og nuværende standpunkt. Kristiania: A.M. Hanches Forlag. s. 21–22. 
  5. ^ «Hvalfangernes Assuranceforening». Den norske Forsikringsforening. Besøkt 26. desember 2014. 
  6. ^ Helberg, Leif (1958). Høire i Vestfold. Fra omkring 1870 til 1958. Tønsberg: Vestfold Høyre. s. 283.