Peppersvenn

(Omdirigert fra «Pebersvend»)

Peppersvenn er en betegnelse på en ugift mann over 30 år. Ordet har siden 1500-tallet også blitt brukt om «gammel ungkar» i videre forstand. Andre synonymer til peppersvenn på norsk er drengkall eller sveinkall. Betegnelsen har også gitt navn til den kvinnelige parallellen peppermø som kom i bruk på 1700-tallet.

Bakgrunn rediger

 
Tysk kremmer som selger krydder. Illustrasjon fra Hausbuch der Mendelschen Zwölfbrüderstiftung Band 1 1453.
 
Det amerikanske trykket «Enslig» (Single) fra 1846 viser en drømmende ungkar med trykket «Gift» (Married) i hendene.

Ordet peppersvenn kommer fra det danske «pebersvend», som ble brukt fra rundt 1530 om omreisende handelsmenn eller bestyrere av utenlandske handelskontorer. Dette gjaldt særlig handelsbetjenter som var i tjeneste i den nordtyske Hansaen, for eksempel ved handelshus på Bryggen i Bergen, og som handlet med pepper og andre kostelige kryddere. Disse levde delvis avsondret fra hovedkontoret, hadde forbud mot fraternisering og forble ugift. Ordet ble allerede i løpet av 1500-tallet tatt i bruk som generell betegnelse på ugifte menn og gamle ungkarer. Uttrykket har også blitt lånt i svensk i formen «pepparsven» eller «pepparkadett».[1] Der finnes også ordet «pepparsäck», det vil si peppersekk, som var dannet etter det tyske «Pfeffersack», et annet kallenavn på hanseatiske kjøpmenn.[2]

Aldersgrensen for å betegnes som «pebersvend» skal ha variert og også vært for eksempel 35 og 50 år.[3]

Danmarks store eventyrdikter H. C. Andersen, som selv var en ugift peppersvenn hele livet, utgav eventyret «Pebersvendens nathue» i 1858. Der forklarer han blant annet opprinnelsen til ordet.[4]

Annet rediger

I dag blir betegnelsen peppersvenn særlig knyttet til skikken med å gi ugifte en pepperbøsse eller pepperkvern i gave til 30-årsdagen.

Ifølge en nyere tradisjon i Danmark kan 25-åringer kalles «kanelsvend» og «kanelmø» dersom de ikke er gift.

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger