Gregor XV

Gregor XV (født 9. januar 1554 i Bologna i Kirkestaten, død 8. juli 1623 i Roma), født som Alessandro Ludovisi, var pave fra 1621. Han tok over etter pave Paul V den 9. februar 1621.

Gregor XV Gregorius XV
Født		Alessandro Ludovisi 9. eller 15. januar 1554 Bologna, Italia
Død		8. juli 1623 Roma, Italia
Beskjeftigelse		Romersk-katolsk prest
Embete		Pave (1621–1623) Roman Catholic Archbishop of Bologna (1612–) kardinal (1616–)
Utdannet ved		Universitetet i Bologna Gregoriana
Far		Conte Pompeo Ludovisi
Mor		Camilla Bianchini
Nasjonalitet		Kirkestaten
Gravlagt		Sant'Ignazio Tomb of Gregorius XV
Dåpsnavn		Alessandro Ludovisi
Innsatt		9. februar 1621
Saligkåret		Ikke saligkåret
Helligkåret		Ikke helligkåret
Festdag		Ingen
Forgjenger		Paul V
Etterfølger		Urban VIII
Våpenskjold
Gregor XV på Commons Se også liste over paver

Liv og virke

Bakgrunn

Alessandro Ludovisi var ett av syv overlevende barn av greve Pompeo Ludovisi og hans hustru Camilla Bianchini. Etter studier hos jesuittene ved Collegio Romano, tok han i 1575 eksamen i kanonisk og romersk rett ved universitetet i Bologna. Det mangler belegg for at det var etter dette at han ble presteviet.^{[trenger referanse]} Hans inntreden i kirkens tjeneste var som jurist.

Biskop, kardinal

I 1612 utnevnte pave Paul V ham til erkebiskop av Bologna. Han sendte ham i 1616 som nuntius til hertugdømmet Savoia. Samme år, 1616, utnevnte pave Paul ham til kardinalprest av Santa Maria in Traspontina. Ludovisi forble deretter i Bologna til paven var avgått med døden, da han begav seg til Roma for konklaven.

Pave

Der ble han valgt til pave. Hans høye alder og svake helse foranlediget ham til å finne en ung, energisk mann som kunne være hans høyre hånd.^{[trenger referanse]} Den personen fant han i sin 25 år gamle slektning Ludovico Ludovisi, som han utnevnte til kardinal på den tredje dagen av sitt pontifikat. Samme dag satte han sin bror Orazio som overhode for de pavelige væpnede styrker.

Pave Gregor bistod keiser Ferdinand II og Den katolske liga mot protestantene, og Sigismund III Vasa mot tyrkerne, men var forøvrig heller lite engasjert i europeisk politikk.^{[trenger referanse]} Hans bulle Omnipotentis Dei (20. mars 1623) var den siste dokument mot hekseri som den katolske kirke utstedte. Straffene ble formildet, dødsstraffene gikk tilbake i antall og ble reservert for dem som hadde inngått pakt med djevelen og hadde begått drap med hans assistanse.^{[trenger referanse]}

Gregor XVs grav, utført av Pierre Le Gros d.y.

Med bullen Aeterni Patris av 15. november 1621 gjennomførte han den fortsatt i store trekk gjeldende ordningen for pavevalg.^{[trenger referanse]} Den 6. januar 1622 grunnla han Congregatio de propaganda fide, og han helgenkåret Teresa av Avila, Frans Xavier, Ignatius Loyola og Filip Neri.

Han lot kalle Guercino til Roma, noe som markerer en milepæl i utviklingen av høybarokken.^{[trenger referanse]} Under hans pontifikat vant motreformasjonen store seirer, som i Böhmen, Østerrike og Ungarn, også i Frankrike og Nederlandene var det fremganger.

Gregor XV døde den 8. juli 1623 i Kvirinalet og ble begravet i kirken Sant'Ignazio in Campo Marzio.

Litteratur

• Günther Wassilowsky, Hubert Wolf: Päpstliches Zeremoniell in der Frühen Neuzeit – Das Diarium des Zeremonienmeisters Paolo Alaleone de Branca während des Pontifikats Gregors XV. (1621–1623). Rhema, Münster 2007, ISBN 978-3-930454-80-8.
• Günther Wassilowsky: Die Konklavereform Gregors XV. (1621/22). Wertekonflikte, symbolische Inszenierung und Verfahrenswandel im posttridentinischen Papsttum. Hiersemann, Stuttgart 2010, ISBN 978-3-7772-1003-2 (Päpste und Papsttum 38).
• (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Gregor XV» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 325–327.