Paul Nipkow
Paul Julius Gottlieb Nipkow (født 22. august 1860 i Lauenburg in Pommern, død 24. august 1940 i Berlin) var en tysk tekniker og oppfinner fra Vest-Preussen.
| Paul Nipkow | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1860[1][2][3] Lębork | ||
| Død | 24. aug. 1940[1][2][3][4] (80 år) Berlin[4] | ||
| Beskjeftigelse | Oppfinner, fysiker | ||
| Utdannet ved | Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Friedhof Pankow III[5] | ||
| Utmerkelser | Rudolf-Diesel-medaljen | ||
Han oppfant i 1896 den etter ham oppkalte Nipkowskiven som er en forgjenger til fjernsynet.
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Paul Nipkow var sønn av bakermester og byforordordneteforstander Friedrich Wilhelm Nipkow. Han gikk først på Progymnasium i Lauenburg i. Pom., og fra 1880 på det kongelige gymnasium i Neustadt in Westpreußen.
Nipkows eksperiment rediger
Allerede som gymnasieelev holdst Nipkow på med eksperimenter vedrørende telefoni som også kunne overføre bevegelige bilder. Blant hans lærere ved Humboldt-Universität zu Berlin var Hermann von Helmholtz og Adolf Slaby. Under studieårene kom han på hvordan man med hjelp av en spiralformet hullskive kunne oppløse et bilde likesom i en «en mosaikk i punkter og linjer». Nyheten var den roterende skiven med hullene, anordnet i en spiral. Allerede før Nipkow hadde Alexander Bain kommet på hvordan man kunne oppløse et bilde i punkter for en telegrafisk overføring.
Nipkows patent rediger
I januar 1884 anmeldte Nipkow patentet på en opto-mekanisk overføringsmetode for bilder hos Kaiserliches Patentamt i Berlin. I sin patentsøknad kalte han apparatet «Elektrisches Teleskop» og hans motivering for patentet lød: «Det beskrevne apparat har til hensikt å synliggjøre et objekt som befinner seg sted A på et valgfritt sted B».[6] Oppfinnelsen bestod av en roterende skive (Nipkows skive) som var utstyrt med 24 hull plasserte langs en spirallinje. Herigjennom kunne man avsøke bildet linje for linje. Bildets lys-mørk-signaler ble omvandlet til elektriske impulser som så kunne sammensettes til et enkelt bilde med lav oppløsning. Nipkow selv har formodentlig aldri bygget sitt apparat, det forelå ikke heller noen interesse for patentet, som bortfalt etter 15 år.
Nipkows prinsipp ble forbedret på 1920-tallet av skotten John Logie Baird. I 1925 klarte Baird å vise bevegelige bilder av en dukke. Året derpå ble de første bilder offentlig sendt på varehuset Selfridges i London.[7] På 1920- og 1930-tallet ble det foretatt kommersielle TV-sendinger etter Nipkows prinsipp i USA, Storbritannia og Tyskland. Den såkalte «Fernsehsender Paul Nipkow» var veldens første TV-sender som sendte regelmessige TV-programmer fra mandag til lørdag fra kl. 20.00. Billedoppløsningen var til å begynne med på 180 linjer, og på 441 linjer fra 1937. Senderen eksisterte fra 1934 til 1944.
Bedre bilder med høyere oppløsning ble først mulige med hjelp av katodestrålerøret Ikonoskop som Vladimir Zworykin patenterte i 1923. Med hjelp av verdens første elektroniske TV-kamera i prøvedrift ble det 1933 prøvesendt TV-bilder fra Empire State Building med en oppløsning av 240 linjer.[8]
Bilder rediger
-
Nipkows apparat på Tekniska Museet, Stockholm -
-
Skjematisk tegning av en Nipkowskive -
TV-bilde fra en Nipkowskive
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Paul Gottlieb Nipkow, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Paul-Gottlieb-Nipkow, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0046143[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 177620184[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Нипков Пауль, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.berlin.de, besøkt 8. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Knaurs Fernsehbuch, side 11
- ^ Uppgift enligt BAIRD TELEVISION
- ^ Uppfinningar, s 144
Litteratur rediger
- SCHMIDT, Claus-Dietrich, Paul Nipkow. Erfinder des Fernsehens (1860–1940). Sein Leben in den technischen Fortschitt, Lebork Museum, 2009.