Paul A. Baran

amerikansk økonom

Paul A. Baran (født 1909 eller 1910, død 1964) var økonomiprofessor og nymarxistisk filosof. Baran var født i Russland og fikk sin utdannelse delvis i Tyskland, delvis i Moskva og delvis ved Harvard i USA, der han til slutt slo seg ned. Etter å ha gjennomført militærtjeneste for USA begynte han å jobbe ved sentralbanken i New York. I 1949 ble han ansatt ved Stanford University, der han ble værende til sin død.

Paul A. Baran
Født25. aug. 1909Rediger på Wikidata
MykolajivRediger på Wikidata
Død26. mars 1964Rediger på Wikidata (54 år)
Palo AltoRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, universitetslærerRediger på Wikidata
Akademisk grad Ph.d.Rediger på Wikidata
Utdannet ved Harvard University, Plekhanov-akademiet for økonomi, Universitetet i Wrocław, Humboldt-Universität zu BerlinRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Emil LedererRediger på Wikidata
Parti Sozialdemokratische Partei DeutschlandsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, USARediger på Wikidata

Baran var i stor grad inspirert av marxisme og var en del av kretsen rundt det uavhengige marxistiske tidsskriftet Monthly Review. Under bølgen av antikommunisme og mccarthyisme var han en av få marxister, om ikke den eneste, som fikk beholde sin undervisningsstilling ved et større universitet. Baran var særlig opptatt av spørsmål om økonomisk utvikling og underutvikling, og han regnes som en av grunnleggerne av avhengighetsteorien. Særlig har hans verk fra 1957, The Political Economy of Growth vært innflytelsesrikt. Her viser han med en rekke eksempler hvordan den økonomiske utviklingen i den rike og fattige delen av verden henger sammen, og han konkluderer med at bare en sosialistisk utvikling vil kunne sørge for virkelig global utvikling.

På 1960-tallet besøkte Baran blant annet det revolusjonære Cuba og møtte flere av revolusjonslederne. Han skrev også verket Monopoly Capital sammen med Paul Sweezy, et verk som ikke ble utgitt før etter Barans plutselige død. Her lanserer forfatterne en teori om at det ikke lenger er profittratens tendens til å falle som dominerer verdensøkonomien, men heller stadig mer sløsing og kapasitetsoverskudd innenfor økonomien. Selv om verket er blitt kritisert av mange, står det fortsatt som et av de viktigste vestlige marxistiske verkene fra annen halvdel av 1900-tallet.