Pasquier Quesnel

Pasquier Quesnel, eller latinisert Paschasius [Quesnel] (født 14. juli 1634 i Paris, død 2. desember 1719 i Amsterdam i De forente Nederlandene) var en fransk katolsk teolog.

Pasquier Quesnel
Pasquier Quesnel 1 (cropped).jpg
Født14. juli 1634[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Paris[5]Rediger på Wikidata
Død2. des. 1719[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (85 år)
Amsterdam[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse TeologRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Paris, SorbonneRediger på Wikidata
Far Jacques QuesnelRediger på Wikidata
Søsken François Quesnel the younger, Augustin II QuesnelRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata

Nicolas Pitau le jeune - Pasquier Quesnel copie.jpg

Liv og virkeRediger

Pasquier Quesnel kom fra en adelig familie. Han inntrådte etter fremgangsrike studier ved Sorbonne i Paris i 1657 i det av Pierre de Bérulle grunnlagte franske oratoriefedrenes orden. Som direktør fra 1662 for dets institutt i Paris utøvde han en omfattende og betydningsfull religiøs virksomhet. Han kastet seg inn i akademiske kontroverser, ofte som den ledende skikkelse, mot for eksempel kikehistorikeren Joseph Anthelmi.[7] Han hadde høy profil, og fikk mange kritikere og motstandere. Og på grunn av mistanker som ble rettet mot ham, nedla hab i 1681 dette embede, og uttrådte snart fra ordenen.

Han fant tilflukt hos kardinal Pierre du Cambout de Coislin, biskopen av Orléans. Fire år etter, i 1685, dro han, etter å ha nektet å undertegne en antijansenistisk formel, til Brussel till jansenismens hovedmann Antoine Arnauld. Etter dennes død fremtrådte Quesnel stadig mer som jansenistenes fremste leder.

Allerede ved sitt vitenskapelig særlig fortjenstfulle edisjon av Leo den stores verk (1675; nytt opplag 1700), som han hadde utstyrt med noteapparat der han forsvarte den gallikanske kirkens friheter, hadde han pådratt seg den pavelige kuries mishag.

Beregnet på unge studenter publiserte han i 1671 en håndbok on evangeliene, der noe av hans kotroversielle tanker var med[8].

Hovedankepunktet mot Pasquier Quesnels teologi ble imidlertid rettet mot Quesnels fremste verk, hans oppbyggelige utlegning av Det nye testamente (Le nouveau testament en français avec des réflexions morales, første fullstendige opplag 1687). De franske biskopene, særlig erkebiskopen av Paris, kardinal Louis-Antoine de Noailles, anbefalte først varmt dette arbeide, men fra jesuittenes og av dem påvirkede kirkelige myndigheters side ble det gjenstand for uavlatelig kritikk. For i sitt fromme kommentarapparat hadde Quesnel innvend mangt og meget av jansenistisk tankegods. I 1703 utstedte den spanske kong Filip V arrestordre mot Quesnel. Den ble iverksatt ved erkebiskopen av Mechelen, Humbertus Guilielmus de Precipiano, som hadde kirkelig jurisdikson over Brussel. Imidlertid klarte Quesnel å flykte fra det erkebiskoppelige palass i Brussel der han han var blitt satt i forvaring. Han klarte å begi seg til Holland, der han forble til sin død.

I 1708 utstedte pave Klemens XI et dekret med forbud mot Quesnels Réflexions morales. Da dette imidlertid på grunn av formelle betenkeligheter ikke vant offisiell anerkjennelse i Frankrike, ble forkastelsesdommen fornyet, til tross for Noailles og andre franske kirkemenns protester. Etter påtrykk særlig fra Ludvig XIVs skriftefar Michel Le Tellier skjedde dette i bullen Unigenitus i 1713, i vilken hele 101 av Quesnels arbeide teser/satser i heftig språk ble fordømt som «kjetterske, farlige og for fromme ører anstøtelige».

Quesnel avviste helt at noen av hans oppfatninger kunne oppfattes som heretiske (kjetterske).[9][10].

Ettersom den pavelige bulle i prinsipp også fordømte noen satser fra Augustin som om de var heretiske, oppløftet imidlertid endel biskoper seg til en protest som fant sitt høydepunkt den 5. mars 1717 da fire biskoper og Sorbonne oppfordret til innkallelsen av et alminnelig konsil. Roma avviste appellen.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0053706[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Pasquier (Paschasius) Quesnel, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id quesnel-pasquier-paschasius[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6321b73, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Catholic Encyclopedia: oppslagsordet Joseph Anthelmi, lest 32. februar 2020.
  8. ^ Abbrégé (sic) de la Morale de l'Évangile, ou Pensées chrétiennes sur le texte des quatre évangélistes, pour en rendre la lecture et la méditation plus facile (sic) à ceux qui commencent à s'y appliquer, Paris: chez André Pralard, rue saint Jacques, à l'Occasion, 1672 (Google libri)
  9. ^ Pasquier Quesnel devant la Congrégation de l'Index: correspondance avec Francesco Barberini et mémoires sur la mise à l'Index de son edition des œuvres de saint Léon, publiés avec avec introduction et annotations par J.A.G. Tans et H. Schmitz Du Moulin, La Haye: M. Nijhoff, 1974
  10. ^ Correspondance de Pasquier Quesnel pretre de l'oratoire sur les affaires politiques et religieuses de son temps : un janseniste en exil, 2 voll., publiee avec des notes par Albert Le Roy, Paris: Librairie Academique Didier; Perrin, 1900

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger