Pasewalk er en by i det tyske forbundslandet Mecklenburg-Vorpommern. Byen har en severdig gammel bykjerne. Den befinner seg 20 km. vest for Tysklands grense mot Polen, og nærmeste større by på polsk side er Szczecin.

Pasewalk

Våpen

LandTysklands flagg Tyskland
DelstatMecklenburg-Vorpommerns flagg Mecklenburg-Vorpommern
StatusBy
Grunnlagt13. århundre
Postnummer17309
Retningsnummer03973
Areal55,21 km²[1]
Befolkning9 811[2] (2022)
Bef.tetthet177,7 innb./km²
Høyde o.h.15 meter
Nettsidepasewalk.de/
Kart
Pasewalk
53°30′23″N 13°59′24″Ø

Langs bymuren i Pasewalk

Historie rediger

Her var det en bosetting trolig allerede på 1000-tallet; stedet nevnet i alle fall i en familiekrønike. Navnet er dannet av de slaviske ordene poz (for en naturlig voll) og wolc (for ulv). Den første urkunde med det nåværende navnet Pasewalk er fra 1240. I 1276 omtales stedet for første gang som by ("civitas"), men det antas at bysrettighetene er noe eldre.

I historiens løp tilhørte byen forskjellige brandenburgske og pommerske grever. På 1300-tallet fikk byen en ringmur og på grunn av stadige krig ble det ikke bygd boligkvarterer utenfor muren. Som eneste by i den daværende regionen Uckermark var Pasewalk medlem i Hansaen.

Under trettiårskrigen ble byen nesten helt nedbrent av keiserlige enheter. Ved Freden i Westfalen i 1648 ble byen en del av Svenske Pommern og etter den store nordiske krig i 1720 tilhørte Pasewalk Preussen. Etter 1812 flyttet mange jøder fra østre regioner til byen.

Den industrielle revolusjonen fikk for Pasewalk flere gunstige konsekvenser. I 1863 fikk byen tilknytning til jernbanenettet med to kryssende linjer. På denne tiden ble mange hus bygd utenfor ringmuren.

I samband med nazisternas maktovertakelse ble byens synagoge brent og den jødiske gravlund ødelagt. I andre verdenskrigs sluttfase ble store deler av byen skadet, men den historiske ringmuren ble for det meste stående.

Bilder rediger

Vennskapsbyer rediger

Litteratur rediger

  • Pasewalk 1848–1945 Ein Jahrhundert vorpommerscher Stadtgeschichte von Carsten Plötz, 1999

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger