Pascalina Lehnert

Pascalina Lehnert (født Josefina Lehnert 25. august 1894 i Ebersberg i Bayern, død 13. november 1983 i Wien i Østerrike) tilhørte den romersk-katolske nonneordenen Søstre av det Hellige Kors, av Menzingen.

Pascalina Lehnert
Født		25. aug. 1894 Ebersberg
Død		13. nov. 1983 (89 år) Wien
Beskjeftigelse		Nonne
Nasjonalitet		Tyskland
Utmerkelser		Pro Ecclesia et Pontifice Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Den bayerske fortjenstorden
Pascalina Lehnert på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Josephina Lehnert, datter av en postfunksjonær, bliie allerede i en alder av 15 år inntre et in nonneorden, og da den som hun anså for å være den enkleste og best beskjedne av alle. Hun ble etterhvert opptatt i ordenen Schwestern vom Heiligen Kreuz, og da hun avla sine ordensløfter tok hun navnet Pascalina. I miderklosteret i det sveitsiske Menzingen lærte hun å lage mat, sy og husholde.

Arbeid for Pavestolen

Hun ble av sine foresatt i 1918 sendt til München fore å arbeide for den pavelige nuntius. Søster Pascalina ble således husholderske og sekretær for nuntius i Bayern Eugenio Pacelli.

I 1929 ble erkebiskop Pacelli kalt til Vatikanet i tjeneste som statssekretær hos daværende pave Pius XI, og hun fulgte med først som hans husholderske og etterhvert mer og mer som en av hans personlige sekretærer. Hun forble i hans tjeneste også etter at Pacelli ble pave. Det ble sett på med stor uro at en nonne skulle bo i Vatikanet, hun var den første kvinnen som fikk arbeide og bo i pavepalasset.

Eugenio Pacelli ble utnevnt til pave og kalte seg Pius XII fra 2. mars 1939 til han døde 9. oktober 1958 i Castel Gandolfo i søster Pascalinas nærvær.

Søster Pascalina var under nazityskernes okkupasjon av Roma svært aktiv med å beskytte forfulgte jøder. 200 000 jøder skal ha blitt hjulpet av Vatikanet. Som for eksempel en gruppe menn som ble smuglet inn i Vatikanet forkledd som pavens vaktkorps mens deres familier var i beskyttelse i et kloster i Roma. Tilsammen ble så mange som 15 000 innkvartert i pavens sommerresidens Castel Gandolfo. Hun organiserte utdeling av hjelpepakker med medisiner, klær og mat, dette fortsatte hun med også i etterkrigstidens Europa. Selv paven skal ha vært med å utdele disse hjelpepakker.

Hennes interesse for politikk ble først sett på med misbilligelse, hun var tysk og ansett for å være en fare. Etterhvert ble hennes kunnskaper og hennes bidrag for Vatikanets politiske virke verdsatt.

Æresbevisninger

Søster Pascalina fikk i 1958 fra pave Johannes XXIII utmerkelsen Pro Ecclesia et Pontifice (For Kirken og for Paven). I 1969 mottok hun Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (tysk: Bundesverdienstkreuz) og i 1980 Den bayerske fortjenstorden (tysk: Bayerischer Verdienstorden). I 1981 fikk hun av presidenten i Østerrike Ærestegnet for fortjenester i gull (tysk: Goldenes Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich).

Verker

• Pascalina Lehnert: Ich durfte ihm dienen, Erinnerungen an Papst Pius XII, Naumann, Würzburg 1986. ISBN 978-3-88567041-4.
• Pascalina Lehnert: Brief. Archiv Institut Menzingen, 1. Februar 1944.
• Pascalina Lehnert: Brief. Archiv Institut Menzingen, 16. Februar 1944.
• Pascalina Lehnert: Brief. Archiv Institut Menzingen, 7. April 1944.
• Pascalina Lehnert: Brief. Archiv Institut Menzingen, 19. Mai 1944.
• Pascalina Lehnert: La Giornata del Pontifice Pio XII. Osservatore Romano, Citta del Vaticano, 22. März 1952.

Litteratur

• Primo Mazzolari: La Carita Del Papa, Pio XII.e la ricostruzione dell’Italia. Edizione Paoline, 1991.
• Paul I. Murphy, R. Rene Arlington: La Popessa: The Controversial Biography of Sister Pascalina, the Most Powerful Woman in Vatican History. Warner Books, New York 1983, ISBN 0-446-51258-3.
• Martha Schad: Gottes mächtige Dienerin, Schwester Pascalina und Papst Pius XII. Herbig, München 2007, ISBN 978-3-7766-2531-8.
• Jean Mathieu-Rosay: Die Päpste im 20. Jahrhundert. Primus Verlag, Wissenschaftl. Buchgesellschaft, Darmstadt 2005, ISBN 3-89678-531-1, S. 110–113.