Partihøyskolen «Karl Marx»
Partihøyskolen «Karl Marx» (Tysk: Parteihochschule Karl Marx) var en høyskole opprettet i juni 1946 i den okkuperte tyske øst-sonen (SBZ) som snart skulle bli DDR. Skolen var underlagt sentralkomiteen i SED og var dette partiets høyeste læreinstitusjon. Institusjonen ble nedlagt 30. juni 1990.
| Partihøyskolen «Karl Marx» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 1946 | ||
| Land | Øst-Tyskland | ||
| Daglig leder | Willi Kropp (1946–1947) Rudolf Lindau (1947–1950) Hanna Wolf (1950–1983) Kurt Tiedke (1983–1989) Götz Dieckmann (1989–1990) | ||
| Opphørt | 30. juni 1990 | ||
Partihøyskolen ble bygget opp etter sovjetisk modell for utdanning av partikadere. Den lå først i Liebenwalde nord for Berlin, men flyttet i 1948 til nytt, større anlegg. Opprinnelig var skolen basert på halvsårskurs og kurs over to år. Etter hvert ble høyskolen bygget ut, og representerte det ypperste utdanningstilbudet innen partiapparatet. Alternativet var parti-akademiet i Moskva.
I de mer enn førti år skolen eksisterte hadde den over 25 000 studenter. Blant disse kom ved 1200 fra andre land og partier som hadde vennskapsbånd til DDR.
Karl Marx-skolen videreførte noe av kaderutdanningen som i mellomkrigstiden ble drevet i Komintern-regi ved Lenin-skolen i Moskva, - og for Nordens vedkommende også på svenske Björknäs Folkhögskola. Fra 1947 til 1949 sendte også Norges Kommunistiske parti studenter til Karl-Marx-skolen.
Norsk dramatikk rediger
I 1947 ba NKPs partileder Peder Furubotn om anledning til å sende norske studenter til kaderskolen. De to nærmeste årene gikk åtte NKP-studenter på Karl Marx-skolen. Den første tiden tegnet dette undervisningsopplegget bra, både sett med skolens og NKPs øyne.
I mars 1949 ble imidlertid skolen rammet av en liten skandale: En av lærerne rømte til Titos Jugoslavia. På denne tiden var det vokst fram et skisma mellom Jugoslavia og resten av den Sovjet-dominerte østblokken, så «avhoppingen» ble betraktet som noe ala forræderi. For de norske studentene fikk det umiddelbart følger. Avhopperen hadde nemlig hatt nære forbindelser til partileder Furubotns datter, noe som førte til at søkelyset også ble rettet mot nordmennene. I første omgang tyder alt på at de ble «frikjent».[1]
I oktober samme året eksploderte imidlertid motsetningene i NKP i Norge, i det dramatiske Furubotn-oppgjøret. To av de fem norske som da gikk på skolen var kjent som Furubotns menn. En av de to var den senere NKP-lederen Hans I. Kleven. Det norske oppgjøret ble til slutt behandlet i SEDs sekretariat, som besluttet å sende hjem alle skandinaviske studenter. De to «furubotnikkene» ble imidlertid holdt tilbake en tid, så de ikke skulle reise sammen med de andre.[2]
For det norske partiets vedkommende ble dette slutten på en lang tradisjon med internasjonal kader-skolering etter Sovjet-modell.
Direktører ved skolen rediger
- 1946–1947 (for henholdsvis KPD/SPD): Willi Kropp og Carl Bose
- 1947–1950 (for henholdsvis KPD/SPD): Rudolf Lindau og Paul Lenzner
- 1950–1983: Hanna Wolf
- 1983–1989: Kurt Tiedke
- 1989–1990: Götz Dieckmann
Referanser rediger
- ^ Side 340-343. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
- ^ Side 344-348. Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.