Parisavtalen (1783)

Parisavtalen av 1783, signert 3. september 1783 og ratifisert av USAs kongress den 14. januar 1784, gjorde formelt slutt på den amerikanske uavhengighetskrigen mellom Storbritannia og Amerikas forente stater som hadde gjort opprør mot britisk styre i 1776. Storbritannia signerte separate fredsavtaler med Frankrike og Spania som Versaillesavtalene.

Maleri av Benjamin West som viser (fra venstre til høyre) John Jay, John Adams, Benjamin Franklin, Henry Laurens og William Temple Franklin. De britiske utsendingene nektet å posere og maleriet ble aldri gjort ferdig.

Avtalen blir ofte kalt den andre Parisavtalen, den første var Parisavtalen av 1763. Flere andre avtaler har også blitt inngått under dette navnet.

Avtalen inneholdt følgende betingelser:

• Artikkel 1: De tretten koloniene (Delaware er ikke spesifikt nevnt, men var antagelig inkludert i Pennsylvania som den teknisk sett var del av før krigen) anerkjennes som frie og suverene stater.
• Artikkel 2: Grensene mellom USA og Britisk Nord-Amerika etableres.
• Artikkel 3: Fiskere fra USA får fiskerettigheter i Grand Banks, utenfor kysten av Newfoundland og i St. Lawrence-bukta
• Artikkel 4: Lovmessig gjeld skal betales til kreditorer på begge sider.
• Artikkel 5: USAs kongress skal «oppriktig anbefale» til statsforvaltninger å anerkjenne de rettmessige eierne av alt konfiskert gods «gi tilbake alle eiendeler, rettigheter og eiendommer som har blitt konfiskert fra ekte britiske undersåtter (lojalister).» (aldri gjennomført)
• Artikkel 6: USA vil forhindre fremtidig konfiskering av lojalistenes eiendeler.
• Artikkel 7: Krigsfanger på begge sider skal løslates. Alle eiendeler etterlatt av den britiske hær (inkludert slaver) skal forbli i USA og forsakes.
• Artikkel 8: Storbritannia og USA skal begge gis lik adgang til Mississippi.
• Artikkel 9: Territorier erobret av amerikanerne etter avtalen skal returneres uten kompensasjon.
• Artikkel 10: Ratifiseringen av avtalen skal skje innen seks måneder fra den blir signert av partene.