Panusaya Sithijirawattanakul

thailandsk aktivist
Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Panusaya) og ikke slektsnavnet sitt (Sithijirawattanakul).

Panusaya Sithijirawattanakul (thai: ปนัสยา สิทธิจิรวัฒนกุล, født 15. september 1998) er en thailandsk demokratiaktivist og politisk personlighet. Hun er kjent for sin kritikk av makten til det thailandske monarkiet, og er en sentral skikkelse under demonstrasjonene i Thailand 2020.[2]

Panusaya Sithijirawattanakul
Panusaya Sithijirawattanakul.jpg
Født15. september 1998
Nonthaburi, Thailand
Beskjeftigelse Sosial aktivist, politisk studentaktivist, universitetsstudent
Utdannet ved Thammasat-universitetetRediger på Wikidata
Nasjonalitet Thailandsk
Utmerkelser 100 Women (2020)[1]Rediger på Wikidata

Liv og virkeRediger

Panusaya vokste opp som den yngste av tre søsken. Hun er talsperson for Studentunionen i Thailand, og studerer på Fakultetet for sosiologi og antropologi ved Thammasat-universitetet.[3] Hun er leder av studentaktivistene ved universitetet, og brøt tabuer om kritikk av kongehuset da hun under en demonstrasjon den 10. august 2020 leste opp et 10-punkts manifest for reform av monarkiet.[4]

Kongelig tiltaleform i talenRediger

Det var bemerkelsesverdig at hun i talen med de 10 punktene for reform av monarkiet, unnlot å bruke den vanlige underdanige tiltaleformen til kongen via det laveste punktet på kroppen: «under støvet under Deres Majestets fotsåler». Hun refererte i stedet til kongen som phra ong, og bevarte dermed et minimum av respekt for kongelig status. Det var også bemerkelsesverdig at hun refererte til seg selv som kramom i stedet for den feminine utgaven, momchan. Ikke bare unnlot hun å bruke det vanlige førstepersonspronomenet i kongelig tiltale, kha phra phutthajao, men ved bruk av kramom valgte hun å ta i bruk det minst forseggjorte pronomenet i slik tiltale. Samtidig henviste hun med denne bruken til sitt eget hodes krone. I avslutningen av talen insisterte hun på felles menneskehet mellom avsender og mottaker, slik at kongen kan snakkes til som et likeverdig menneske.[5]

FengslingRediger

Hun ble arrestert av thailandsk politi den 15. oktober 2020 samtidig med mange andre aktivister og sentrale protestledere.[6] Sivilkledd politi kom inn i hotellrommet hun bodde på og leste opp siktelsen mot henne og en annen aktivist. Hun rev i stykker papiret som siktelsen var skrevet på, før politiet deretter bar to aktivistene med makt ut av rommet i rullestoler. De ble båret ned tjenesteheisen og ut av hotellets bakdør.[7] Før hun egentlig skulle løslates mot kausjon, kom politiet til fengselet hun satt i med en ny arrestordre mot henne den 20. oktober.[8] Da politiet den 30. oktober igjen forhindret at hun ble løslatt, knuste demonstranter vinduet i bilen hun ble transportert i for å forsøke å befri henne. Hun ble sluppet fri fra fengsel og sendt til sykehus, og ifølge politiet kom hun til å bli sendt til videre fengsling.[9][10] Hun møtte hos politiet for å motta en siktelse for majestetsfornærmelse den 8. desember.[11] Hun hadde blitt anmeldt av Nitipong Hornak, en kjent thailandsk låtskriver og dommer i Thailand's Got Talent[12] (tilsvarende Norske talenter). Hun ble den 8. mars 2021 igjen fengslet i påvente av rettssak.[13] Hun hadde totalt ni siktelser for majestetsfornærmelse, og risikerte med dette en fengselsstraff på maksimalt 135 år.[14]

SultestreikRediger

Den 30. mars begynte hun en sultestreik i fengselet i protest mot å ha blitt nektet kausjon[15] og for å få løslatt 21 fengslede politiske aktivister.[16] Den 6. mai ble hun løslatt mot kausjon, og mot at hun ikke skulle delta i aktiviteter til skade for monarkiet, og ikke forlate landet. Ifølge en pressemelding fra straffedomstolen måtte hun heller ikke «delta i aktiviteter som forstyrrer samfunnet», og ble pålagt å stille til alle rettsmøter.[17]

Ny fengsling for Facebook-gruppeRediger

Den 22. september 2021 ble hun igjen fengslet, denne gangen for å ha bidratt til Facebook-siden til aktivistgruppen United Front of Thammasat and Demonstration. Hun ble siktet for oppvigleri og for å ha lagt innhold i strid med rikets sikkerhet inn i et datasystem. Siktelsen skal ha vært som følge av en anmeldelse fra et medlem av en rojalistgruppe som tidligere har anmeldt mange andre nettbrukere og aktivister.[18] Menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International oppfordret thailandske myndigheter til å droppe siktelsene, som de karakteriserte som «en skam og et klart maktmisbruk».[19] Hun ble senere løslatt mot kausjon.[20]

Kjennelse i grunnlovsdomstolenRediger

Den 10. november 2021 fant den thailandske grunnlovsdomstolen at Panusaya og to andre protestledere, Arnon Nampa og Panupong Jadnok, gjennom sine taler for reform av monarkiet hadde som mål å styrte det politiske systemet i landet. Kjennelsen åpnet for at aktivistene kan siktes for forræderi, som kan straffes med døden.[21] Den 15. november ble hun fengslet for fjerde gang etter å ha blitt nektet kausjon i en ny siktelse for majestetsfornærmelse begått den 20. desember 2020.[22] Straffedomstolen tilbakekalte også kausjonen for en av de tidligere siktelsene, derfor var hun ifølge Thai Lawyers for Human Rights varetektsfengslet for to saker om majestetsfornærmelse, den ene fra demonstrasjonene den 19. september 2020, da hun ba om reform av monarkiet og oppfordret følgerne sine til å kle seg i svart på kong Vajiralongkorns fødselsdag, den andre da hun i desember samme år kledde seg i magetopp sammen med andre demonstranter på kjøpesenteret Siam Paragon.[23][24] Hun ble midlertidig løslatt mot kausjon, først fra 1. desember 2021 til 12. januar 2022 for at hun skulle få tatt eksamen på universitetet, men tidsrommet ble senere utvidet av straffedomstolen til 25. mai. Hun måtte gå med fotlenke, men kunne nå forlate hjemmet mellom klokka 6 om morgenen og 6 om kvelden i stedet for det opprinnelige 24 timers portforbudet hun ble satt under.[25][26]

UtmerkelserRediger

Panusaya var på BBCs liste over 100 inspirerende og innflytelsesrike kvinner verden rundt for 2020.[27]

ReferanserRediger

  1. ^ www.bbc.com, besøkt 24. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «The student daring to challenge Thailand’s monarchy» (engelsk). BBC News. 16. september 2020. Besøkt 15. oktober 2020. 
  3. ^ «Three activists who break Thailand’s deepest taboo» (engelsk). The Jakarta Post. 21. august 2020. Besøkt 18. oktober 2020. 
  4. ^ «Thai protest icon is 'prepared' to cross kingdom's forbidden line» (engelsk). Nikkei Asia. 19. august 2020. Arkivert fra originalen 28. mars 2021. Besøkt 15. oktober 2020. 
  5. ^ Peera Songkünnatham (1. oktober 2020). «The Law Ought to Be King» (engelsk). Boston Review. Besøkt 3. april 2021. 
  6. ^ «Thai protest leader Panusaya Sithijirawattanakul arrested» (engelsk). BBC News. Besøkt 15. oktober 2020. 
  7. ^ Tyrell Haberkorn (21. oktober 2020). «The Fight for Democracy in Thailand» (engelsk). Dissent Magazine. Besøkt 12. november 2021. 
  8. ^ «Thai protest leaders, Penguin and Rung, booked by police after release on bail» (engelsk). Thai PBS World. 20. oktober 2020. Besøkt 20. oktober 2020. 
  9. ^ «Activists sent to hospital» (engelsk). The Star. 1. november 2020. Besøkt 17. november 2021. 
  10. ^ «Two protest leaders hospitalised as chaos reigns after police delay their release» (engelsk). The Nation. 31. oktober 2020. Besøkt 31. oktober 2020. 
  11. ^ Chalida Ekvitthayavechnukul (8. desember 2020). «Thai activists report to police over lese majeste charges» (engelsk). Associated Press News. Besøkt 9. desember 2020. 
  12. ^ Emily Jane Smith (12. oktober 2020). «These four 20-somethings are facing lengthy prison sentences. Here's why» (engelsk). SBS. Besøkt 5. april 2021. 
  13. ^ «4 more protesters leading figures detained, 18 people in total» (engelsk). Prachatai English. 9. mars 2021. Besøkt 29. mars 2021. 
  14. ^ «Thailand protest leader Rung could face a lengthy prison sentence for allegedly insulting the King. But she isn't giving up yet» (engelsk). ABC News. 20. mars 2021. Besøkt 2. april 2021. 
  15. ^ «Opposition MP to call President of Supreme Court to hearing» (engelsk). Prachatai English. 4. april 2021. Besøkt 4. april 2021. 
  16. ^ «How hunger strikes became a powerful tool against oppression» (engelsk). Thai PBS World. 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021. 
  17. ^ «One activist granted bail; another detained» (engelsk). Prachatai English. 7. mai 2021. Besøkt 9. mai 2021. 
  18. ^ «Activist charged with sedition for running Facebook page» (engelsk). Prachatai English. 22. september 2021. Besøkt 25. september 2021. 
  19. ^ «Thailand: Immediately drop unjustified charges against protest leader» (engelsk). Amnesty International. 22. september 2021. Besøkt 26. september 2021. 
  20. ^ «Bangkok police chief vows tougher action against violent protesters» (engelsk). Thai PBS World. 23. september 2021. Besøkt 26. september 2021. 
  21. ^ «Thai court says calls for monarchy reform unconstitutional» (engelsk). BBC News. 10. november 2021. Besøkt 11. november 2021. 
  22. ^ «Student activist denied bail for crop top protest» (engelsk). Prachatai English. 17. november 2021. Besøkt 17. november 2021. 
  23. ^ «Thai protest leader Rung Panusaya’s bail revoked in last year’s protest case». Thai PBS World. 22. november 2021. Besøkt 22. november 2021. 
  24. ^ «Activist’s bail revoked for calling on people to wear black on king’s birthday». Prachatai English. 23. november 2021. Besøkt 23. november 2021. 
  25. ^ «Protest leader Rung Panusaya freed from prison after courts granted bail». Thai PBS World. 1. desember 2021. Besøkt 1. desember 2021. 
  26. ^ «Thai court extends bail for protest leader Rung Panusaya». Thai PBS World. 12. januar 2022. Besøkt 21. mars 2022. 
  27. ^ «BBC 100 Women 2020: Who is on the list this year?» (engelsk). BBC News. 23. november 2020. Besøkt 24. november 2020. 

Eksterne lenkerRediger