Demonstrasjonene i Thailand 2020

Demonstrasjonene i Thailand 2020 var en rekke protester mot Thailands statsminister og leder av statskuppet i 2014, Prayut Chan-o-cha, og hans regjering. Demonstrasjonene ble opprinnelig utløst av at partiet Fremtid fremover ble oppløst i slutten av februar 2020. Protestene ble da holdt på universitetsområder,[1] og ble stoppet på grunn av tiltak mot koronaviruspandemien.[2] Protestene gjenoppsto den 18. juli som en demonstrasjon på omtrent 2 500 mennesker organisert av Fri Ungdom (thai: เยาวชนปลดแอก; RTGS: yaowachon plot aek) ved Demokratimonumentet i Bangkok.[3]

Demonstranter ved Demokratimonumentet i Bangkok den 18. juli

Demonstrantene hadde tre hovedkrav: Regjeringen må gå av, en ny grunnlov må skrives, og trakassering av aktivister fra opposisjonen må opphøre.[4] Noen av demonstrantene krever en offentlig debatt om en reform av forholdet mellom kongehus, politikk og militæret,[5] og noen demonstranter har framsatt ti krav for å redusere kongehusets makt.[6]

Til tross for en mobilisering på sosiale media hadde de største gatedemonstrasjonene forsvunnet i 2022. Hovedgrunnen til dette var ifølge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch et fryktklima og forfølgelse skapt av thailandske myndigheter.[7]

19. og 20. september rediger

 
Demonstranter på Sanam Luang den 19. september

Det var mindre, daglige demonstrasjoner i landet siden juli 2020.[8] Aktivister annonserte en stor demonstrasjon ved Thammasat-universitetet den 19. september, en dato som sammenfalt med militærkuppet i 2006.[9] Ifølge nyhetsbyrået Reuters møtte minst 30 000 demonstranter opp, den største demonstrasjonen siden Prayut kom til makten i 2014.[10] Demonstrasjonene spredde seg til den store, åpne plassen Sanam Luang, som ligger i nærheten.[11] Demonstrantene la ned en plakett til minne om revolusjonen i 1932, da Thailand gikk fra absolutt til konstitusjonelt monarki. Den var en erstatning for en lignende plakett som forsvant tre år tidligere.[12] Det ble oppfordret til en nasjonal streik den 14. oktober, en dato som sammenfaller med opprøret i 1973.[13] Den to dager lange demonstrasjonen ble avsluttet med en vandring til høyesterettsbygningen, der det ble overlevert et brev til Det kongelige råd med de ti punktene for reform av monarkiet.[14]

14.–18. oktober rediger

Politiet bruker vannkanoner mot demonstranter ved Pathumwan-krysset den 16. oktober

Demonstranter vandret onsdag 14. oktober fra Demokratimonumentet i Bangkok, og ble blokkert av politiet i tre timer før de etter forhandlinger nådde regjeringsbygningen. Hundrevis av politimenn holdt oppsyn og sto mellom demonstrantene og rojalister i gule T-skjorter som hadde kommet for å se kortesjen til kong Vajiralongkorn, som skulle passere gjennom gaten for å delta i en religiøs seremoni ved Wat Phra Kaew samme dag. En kortesje med dronning Suthida og prins Dipangkorn presset seg gjennom en mengde demonstranter, som viste trefinger-tegnet og ropte slagord.[15] Ifølge lederne av demonstrasjonene skulle demonstrantene overnatte noen dager ved regjeringsbygningen.[16] Regjeringen innførte unntakstilstand torsdag 15. oktober klokka 04:00 lokal tid, og ifølge politiet ble det arrestert omtrent 20 personer. Blant de arresterte var sentrale protestledere: menneskerettighetsadvokat Anon Nampa, studentaktivist Parit Chiwarak, og Panusaya Sithijirawattanakul.[17] Etter at de ble fjernet fra regjeringsbygningen torsdag morgen, okkuperte titusenvis av demonstranter Ratchaprasong-krysset, et handleområde i sentrum av Bangkok. Politiet truet med å rettsforfølge «hver eneste demonstrant» som brøt med unntakstilstanden.[18] Fredag flyttet demonstrantene fra Ratchaprasong, som var blokkert av en stor sikkerhetsstyrke, til Pathumwan-krysset en kilometer unna.[19] Politiet brukte vannkanoner og satte inn et angrep mot demonstrantene. Journalister som ble truffet av vannet sa at det ga en stikkende følelse, og at de ble farget blå, for å merke demonstranter for videre arrestasjon.[20] Lørdag stengte politiet ned hele jernbanenettet for å hindre demonstranter fra å samles. De svarte med å gå eller ta tuk-tuk til demonstrasjonsområder som ble annonsert på sosiale medier mindre enn en time før demonstrasjonene begynte.[21] Søndag sto demonstrantene klare ved Skytrain- og T-banestasjoner før de igjen på kort varsel annonserte stedene de skulle møtes. De møttes ved Seiersmonumentet, Asok-krysset og Bang Na-krysset i Bangkok. Demonstrasjonene var nå mer selv-ledede, og til tross for at politiet møtte opp på flere av områdene gikk de stort sett fredelig for seg,[22] Myndighetenes voldsbruk, som begynte disse oktoberdagene og fortsatte videre, førte til skader, to dødsfall og mange varige funksjonshemninger. Blant annet ble en person lam, og to personer mistet synet. Minst 1860 personer ble tiltalt.[23]

Fortsatt misnøye to år etter rediger

Selv om talene og gatedemonstrasjonene i 2022 hadde opphørt i flere måneder, var det ingen hemmelighet at det var fortsatt misnøye blant ungdommen. Demonstrantgruppen Taluwang, en gruppe med fortrinnsvis unge kvinner, gjennomførte meningsmålinger på gata om saker de syntes var viktige. Noen medlemmer av denne gruppen var engelsklærer Netiporn Sanesangkhom, førsteårsstudent Nutthanit Duangmusit, og Tantawan Tuatulanon.[24] Etter å ha blitt holdt på Thammasat universitetssykehus i 2023, fortsatte Tantawan og en annen demonstrant, Orawan Phuphong, en sultestreik utenfor thailandsk høyesterett for å få anerkjent retten til kausjon for mistenkte og tiltalte i straffesaker.[25][26] Tantawan og Orawan avsluttet sultestreiken den 11. mars 2023 for å kunne overleve slik at de kunne fortsette kampen, siden legene var bekymret for nyrefunksjonen deres, samt funksjonen av andre vitale organer.[27] De hadde da sultestreiket siden 18. januar, og den 3. mars hadde begge to smerter i kroppen og lavt væskeinntak.[28]

Referanser rediger

  1. ^ «Mobilized by Hashtags, More Verdict Protests Planned at Universities» (engelsk). Khaosod English. 25. februar 2020. Besøkt 21. august 2020. 
  2. ^ «Why a new generation of Thais are protesting against the government» (engelsk). BBC. 1. august 2020. Besøkt 21. august 2020. 
  3. ^ «Young Thais call for government to resign in night protest» (engelsk). Reuters. 23. juli 2020. Besøkt 17. august 2020. 
  4. ^ Explainer: Thailand's anti-government protests (engelsk). Reuters. 16. august 2020. Besøkt 22. august 2020. 
  5. ^ «Opprør i Thailand» (norsk). NRK Dagsnytt 18. 21. august 2020. Hendelsen inntreffer 42:08. Besøkt 22. august 2020. 
  6. ^ «Demonstration at Thammasat calling for reform on politics and monarchy» (engelsk). Prachatai. 13. august 2020. Besøkt 22. august 2020. 
  7. ^ Enno Hinz (19. mai 2022). «What happened to Thailand's protests?» (engelsk). DW. Besøkt 19. oktober 2022. 
  8. ^ «Tusener samlet til demonstrasjon» (norsk). NRK. 19. september 2020. Besøkt 19. september 2020. 
  9. ^ «Activists Announce Protest at Royal Field, to Camp Overnight» (engelsk). Khaosod English. 9. september 2020. Besøkt 9. september 2020. 
  10. ^ Patpicha Tanakasempipat; Matthew Tostevin (19. september 2020). «Biggest Thai protest in years cheers calls for monarchy reform» (engelsk). Reuters. Besøkt 19. september 2020. 
  11. ^ «Police ban gatherings near Supreme Court, Govt House, as protesters flood Sanam Luang too» (engelsk). The Nation. 19. september 2020. Besøkt 19. september 2020. 
  12. ^ «Protesters Reinstall Plaque Symbolizing Democracy» (engelsk). Khaosod English. 20. september 2020. Besøkt 20. september 2020. 
  13. ^ «Protest leader calls for nationwide labour strike from Oct 14, outlines 8 ways to fight dictatorship» (engelsk). The Nation. 20. september 2020. Besøkt 20. september 2020. 
  14. ^ «Protesters spring a surprise by handing over letter to Privy Council for reform of monarchy» (engelsk). The Nation. 20. september 2020. Besøkt 20. september 2020. 
  15. ^ «Royal Motorcade Drives Through Protesters at Gov’t House» (engelsk). Khaosod English. 14. oktober 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  16. ^ «Protesters to camp overnight outside Government House» (engelsk). Thai PBS World. 14. oktober 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  17. ^ «Thai protests: Large gatherings banned under emergency decree» (engelsk). BBC News. Besøkt 15. oktober 2020. 
  18. ^ «7 Arrested for Fresh Protest, Cops Threaten to Charge Everyone» (engelsk). Khaosod English. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  19. ^ «Protesters move rally to Pathumwan intersection» (engelsk). Thai PBS World. 16. oktober 2020. Besøkt 16. oktober 2020. 
  20. ^ Jerry Harmer (16. oktober 2020). «Thai police crack down on protesters; PM refuses to resign» (engelsk). Associated Press News. Besøkt 16. oktober 2020. 
  21. ^ Tan Hui Yee (18. oktober 2020). «Thousands occupy Bangkok streets in 4th day of anti-government protests» (engelsk). The Straits Times. Besøkt 18. oktober 2020. 
  22. ^ «Thai pro-democracy protesters defy ban for fourth straight day» (engelsk). Prachatai English. 20. oktober 2020. Besøkt 20. oktober 2020. 
  23. ^ «Protest remembers 16 October 2020 crackdown, calls for amnesty» (engelsk). Prachatai English. 19. mai 2022. Besøkt 19. oktober 2022. 
  24. ^ Pravit Rojanaphruk (28. juni 2022). «To be young and fearless» (engelsk). Asia Democracy Chronicles. Besøkt 24. februar 2023. 
  25. ^ «Two hunger strikers leave hospital and will continue their fasting» (engelsk). Thai PBS World. 24. februar 2023. Besøkt 24. februar 2023. 
  26. ^ «#ตะวันแบม เดินทางถึงศาลฎีกา #อดอาหาร» (thai). FriendsTalk. 24. februar 2023. Hendelsen inntreffer 37:40. Besøkt 24. februar 2023. 
  27. ^ «2 young activists end hunger strike after 53 days to live and fight on» (engelsk). Thai Newsroom. 11. mars 2023. Besøkt 11. mars 2023. 
  28. ^ «Tawan and Bam Announce the End of Their 53-Day Hunger Strike» (engelsk). Khaosod English. 11. mars 2023. Besøkt 11. mars 2023. 

Eksterne lenker rediger