Punjab

(Omdirigert fra «Panjab»)

Punjab (punjabi: ਪੰਜਾਬ, پنجاب, urdu: پنجاب, hindi: पंजाब), også skrevet Panjab (persisk: پنجاب, panj-āb, «fem vann (elver)», uttales pandjaab) er en region i Asia.

Punjab
Punjabprovinsen, 1909

Tidligere var området en enhetlig stat, men er nå splittet mellom India og Pakistan. Den indiske delen dekker (etter utskillelsen av den nye provinsen Haryana på 44 212 km² i 1966) et område på 50 362 km², mens regionen i Pakistan har et areal på 205 344 km². Befolkningen er på ca. 28 millioner (2011) i India[1] og ca. 110 millioner (2017) i Pakistan.[2]

Navnet Punjab betyr «landet med fem elver» og er satt sammen av de persiske ordene panj som betyr «fem» og aab som betyr «vann». Elvene, som alle ligger i elva Indus' nedbørfelt, er Beas, Chenab, Jhelum, Ravi og Sutlej. De fem elvene samler seg etterhvert i elva Panjnad (som kommer av panj (som ovenfor) og nadi, som også kan bety «kanal» eller «elv»), som munner ut i Indus nær byen Mithankot.

Punjab, både den indiske og pakistanske delen, er et kornkammer. Sukkerrør, korn, ris og annen mat dyrkes her og de fleste innbyggerne jobber i landbruket.[trenger referanse]

Det var også her sikh-religionen startet på 1500-tallet, ifølge tradisjonen med Guru Nanaks åpenbaring.[3]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Area, population, decennial growth rate and density for 2001 and 2011 at a glance for Punjab and the districts: provisional population totals paper 1 of 2011: Punjab». Registrar General & Census Commissioner, India. Arkivert fra originalen 7. januar 2012. 
  2. ^ 2017 Census Arkivert 15. oktober 2017 hos Wayback Machine. Arkivert 2017-10-15 hos Wayback Machine
  3. ^ Macauliffe, Max Arthur (1909). The Sikh Religion, Its Gurus, Sacred Writings and Authors. Volume 1. Oxford University Press.