Åpne hovedmenyen
For den danske adventskalenderen, se Pagten
Pakten
Generell informasjon
SjangerDrama / Komedie / Mysterie
Utgivelsesår1995
Prod.landNorge
Lengde1 t. 36 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense11 (Norge)
Bak kamera
RegissørLeidulv Risan
ProdusentAage Aaberge
ManusforfatterArthur Johansen
Leidulv Risan
Allan Oberholzer
MusikkBent Åserud
Geir Bøhren
SjeffotografAxel Block
KlippJanus Billeskov Jansen
Foran kamera
MedvirkendeRobert Mitchum
Cliff Robertson
Erland Josephson
Espen Skjønberg
Hanna Schygulla
Annen informasjon
BudsjettUSD 5 millioner (estimat)
Prod.selskapCrone Film Produktion A/S
Norsk Film AS
Schibsted Film
TAG/TRAUM Filmproduktion
Yellow Cottage A/S
Premiere4. august 1995 (Norge)
Eksterne lenker

Pakten er en norsk drama-komedie og mysteriefilm fra 1995 regissert av Leidulv Risan. Hovedrollene spilles av Robert Mitchum, Cliff Robertson, Erland Josephson, Espen Skjønberg og Hanna Schygulla.

HandlingRediger

Fire eldre leger (en døende nordmann, en svenske og to amerikanere) er på vei til sitt gamle studiested i Heidelberg, der det befinner seg en forseglet pakke fra 1937. Pakken inneholder en pakt som ble inngått av de unge legestudentene og avtalen var at når en av dem var døende skulle hans ønske oppfylles. Den døendes ønske er å se igjen sin store kjærlighet: Marianne Kemp. Men i jakten på Marianne strømmer fortrengte minner og løgner omkring nazi-tiden seg på, og visse personer ønsker ikke at sannheten skal komme frem. Det i utgangspunkte enkle ønsket til den døende skal vise seg å romme svik og skyld, død og kjærlighet. Samt et blodferskt, lite krimdrama.

Filmen begynner med slutten, og historien blir fortalt av den avdøde Berner i et tilbakeblikk.

Om filmenRediger

Pakten var Leidulv Risans tredje spillefilm som regissør. Han hadde tidligere regissert Etter Rubicon fra 1987 og Krigerens hjerte fra 1992. Det var på forhånd knyttet stor spenning til filmen.[1]

Tyskland og Danmark var også involvert i produksjonen.

KritikerneRediger

Pakten fikk forholdsvis dårlige kritikker av de toneangivende aviser i Norge. VG gav den terningkast 2 og skrev blant annet: «Sant å si har den ingen rytme overhodet. Ingen musikalitet, ingen dirrende tone for publikummeren å seile på fra en scene til neste, en situasjon til en annen». Dagbladet og Aftenposten gav den middels bra omtale, mens Bergens Tidende var negative og kalte den for «Geriatrisk såpeopera».[2]

I rolleneRediger

(utvalg)

ReferanserRediger

  1. ^ Schjølberg, Kai (12. november 1998). «Sjarmerende herrer på tur». Dagbladet. Besøkt 23. juli 2008. 
  2. ^ Sand, Ellen Margrethe (4. august 1995). «FATALE SMÅFEIL SENKER PAKTEN». VG. Besøkt 23. juli 2008. «Sant å si har den ingen rytme overhodet. Ingen musikalitet...» 

Eksterne lenkerRediger