Pacific Fur Company

Pacific Fur Company var et kortvarig nordamerikansk pelshandelsselskap som ble grunnlagt av tysk-amerikaneren Johann Jakob Astor i 1810. Dets støttepunkt Fort Astoria ved munningen av Columbia River, ble solgt i 1813. Det var i striden om dette fortet at britiske og US-amerikanske interesser kolliderte første gang om denne aktuelle delen av stillehavskysten og landet innenfor.

Det var særlig beverpelser som var attraktive for Pacific Fur Company.

Historie rediger

Pacific Fur Company ble grunnlagt 23. juni 1810 i New York. Halvparten av andelene var eid i sin helhet av John Jacob Astor selskap American Fur Company. Dessuten stilte Astor med hele kapitalen for virksomheten. Den andre halvparten av kapitalen bestod av reserver og av andelshavere blant ansatte og samarbeidende partnere.[trenger referanse] Astor, en tysk utvandrer, var kommet til Amerika som 20-åring og hadde lenge opphold seg i Montreal, men var i 1809 kommet tilbake til Albany i USA.

 
John Jacob Astor

I 1811 opprettet selskapet en handelsstasjon i det som i dag er byen Astoria i Oregon, på sørbredden av Columbia. Slik forsøkte Astor å få innpass i trekanthandelen mellom den nordamerikanske stillehavskysten, Kina og Europa.[trenger referanse] De lokale indianerstammer ble tilbudt varer fra New York og de ble byttet mot pelser. Pelsene ble solgt i Kina, hvorfra man tok med seg porselen, silke, krydder og andre varer. Via Hawaii skulle disse varene så bringes til New York. For dette formål ble det sendt ut to ekspedisjoner for å få dette i stand, den ene over land, den annen sjøveien rundt Kapp Horn.

Leder for havsekspedisjonen var Jonathan Thorn. Han seilte avsted med «Tonquin», som Astor hadde kjøpt for 37860 dollar.[trenger referanse] Han forlot havnen i New York den 8. september 1810 og ankom Columbias munning den 22. mars 1811. Her tapte Thorn åtte mann i et stormvær. I nærheten av Lewis-og-Clark-ekspedisjonens (1805/06) gamle tilhold Fort Clatsop etablerte de Fort Astoria. Under et forsøk på å drive handel - bytte til seg pelser - lenger nord, hos stammen tla-o-qui-aht ved Clayoquot Sound, mistet de alle mann livet - 61 mann -, og skipet med.[1]

En annen gruppe av disse senere så kalte astorianerne var dem som deltok på landekspedisjonen. De kalles gjerne Astor-ekspedsisjonen eller Hunt Party, og var ledet av Wilson Price Hunt. Den brøt opp i juli 1810 med 16 mann fra Montreal, fulgte De store sjøene, kom seg nedover Mississippi til St. Louis.

I mars 1811 dro de derfra, fulgte Missouri til arikaraenes landsbyer nær det nåværende Mobridge i Sør-Dakota, krysset gjennom Union Pass over det nordamerikanske vannskillet og nådde Snake River i det som nå er det sørlige Idaho. Der delte gruppen seg i flere mindre partier, mistet matforsyninger og byttevarer, og ankom ad forskjellige ruter Fort Astoria i januar og februar 1812.

Under den britisk-amerikanske krig (1812 til 1814/15) solgte en av Astors eneste støttepunkt til det britiske North West Company (16. oktober 1813). Ved krigsutbrudd hadde London sendt ut skipet «Isaac Todd» og en landstyrke. Astor forsøkte å ta kontakt med det russiske pelshandelselskapet. Det ble lagt planer om å sende skipet «USS Adams» for å beskytte fortet.[trenger referanse] Astors skip, «Lark», dro fra Hawaii, men det sank i et uvær. Den overlevende kapteinen og Hunt kjøpte et nytt skip, «Albatross», og kom seg slik til Astoria. Der var det imens McDougall og Mackenzie som bestemte.

Britene i området var rammet av matmangel og de sultet. De ventet forgjeves på at «Isaac Todd» skulle komme dem til unnsetning. De kjøpte da den 16. oktober 1813 fra Duncan McDougall, som imens var blitt leder på Fort Astoria og hadde giftet seg med datteren til en chinook-høvding ved navn Concomly. Slik overtok britene handelsposten og fortet, og ble forsterket da det britiske skipet «HMS Racoon» ankom 30. november. Dette skipet var blitt sendt for å erstatte «Isaac Todd».

Hunt og noen andre motstandere av salget forlot fortet i april 1814 og kom frem til New York i 1816. I november 1814 kunne man lese i aviser i New York at Astors selskap var konkurs. Astor ville ikke gi seg. Ved freden i Gent fra julen 1814 var det bestemt at fortet skulle leveres tilbake.

Astor fremholdt at McDougall slett ikke var bemyndiget å selge fortet. Han klarte å få John Quincy Adams, som senere ble amerikansk president, til å støtte ham i dette. Han sendte skipet «USS Ontario» inn i Stillehavet og i august 1817 ble området erklærte som amerikansk.[trenger referanse] «USS Ontario» seilte sin vei med det samme. I 1819 ble Storbritannia og USA enige om en sambruksavtale for det enorme området det dreide seg om.[trenger referanse]

Astors fortsatt eksisterende pelshandelsselskap American Fur Company hadde i prinsippet retten til pelshandelen i området.[trenger referanse] Han hadde i sammenheng med Fort Astoria oppnådd at den amerikanske regjering påberopte seg Lewis-og-Clark-ekspedisjonen, men også på Robert Gray, mens britene gjorde gjeldende sine oppdagere som for eksempel John Meares og George Vancouver.

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Boyd, Robert T.; Ames, Kenneth A.; Johnson, Tony A. (2015), Chinookan Peoples of the Lower Columbia, Seattle: University of Washington Press, ISBN 9780295995236 
  • Chapin, David (2014), Freshwater Passages, the Trade and Travels of Peter Pond, Lincoln, NE: University of Nebraska Press, ISBN 978-0-8032-4632-4 
  • Englebert, Robert; Teasdale, Guillaume (2013), French and Indians in the Heart of North America, 1630-1815, East Langsing: Michigan State University, ISBN 978-1-60917-360-9 
  • Greenhow, Robert (1844), The History of Oregon and California, Boston: Charles C. Little & James Brown, https://books.google.com/books?id=1XUUAAAAYAAJ 
  • Irving, Washington (1836), Astoria, Paris: Baudry's European Library, https://books.google.com/books?id=QocUAAAAYAAJ 
  • Morton, Arthur (1973), Lewis G. Thomas, red., A History of the Canadian West to 1870-71 (2nd utgave), Toronto: University of Toronto Press 
  • Morris, Larry E. (2013), The Perilous West, Lanham: Rowman & Littlefield Publishers, Inc., ISBN 978-1442211124 
  • Porter, Kenneth W. (1931), John Jacob Astor: Business Man, Cambridge, MA: Harvard University Press 
  • Ronda, James (1990), Astoria & Empire, Lincoln, NE: University of Nebraska Press, ISBN 0-8032-3896-7 
  • Ronda, James (1986), «Astoria & the Birth of Empire», Montana: The Magazine of Western History (Helena, MT: Montana Historical Society) 36 (3): 22–35 
  • Tikhmenev, P. A. (1978), A History of the Russian-American Company, Seattle: University of Washington Press 
  • Watson, Bruce M. (2010), Lives Lived West of the Divide: A Biographical Dictionary of Fur Traders Working West of the Rockies, 1793-1858, Okanagan: The Centre for Social, Spatial and Economic Justice of the University of British Columbia 
  • Wheeler, Mary E. (1971), «Empires in Conflict and Cooperation: The "Bostonians" and the Russian-American Company», Pacific Historical Review (Oakland, CA: University of California Press) 40 (4): 419–441 

Eksterne lenker rediger