Pāṇini

Pāṇini
Fødtca. 5. århundre f.Kr.Rediger på Wikidata
Shalatula[1]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse LingvistRediger på Wikidata
Nasjonalitet GandharaRediger på Wikidata

Pāṇini (Devanāgarī: पाणिनि, IPA: [pɑːɳɪn̪ɪ]) var en indisk grammatiker fra Gandhara. Tradisjonelt anses han for å ha levet 520460 f.Kr., men estimatene varierer fra 600-tallet til 400-tallet f.Kr. Han er best kjent for sin sanskrit-grammatikk, spesielt for å ha formulert 3 959 regler om morfologien i sanskrit, i grammatikken kjent som Aṣṭādhyāyī («åtte kapitler»). Det er den eldste kjente sanskrit-grammatikk, og det tidligste kjente verk innenfor deskriptiv lingvistikk, generativ lingvistikk og kanskje lingvistikk i det hele. Pāṇinis omfattende og vitenskapelige grammatiske teorier anses for å markere slutten på perioden med vedisk sanskrit, ved å innføre klassisk sanskrit.

Man vet intet bestemt om Pāṇinis liv, ikke engang hvilket århundre han levde i. Ifølge tradisjonen ble han født i Shalatula, ved elven Indus, i Gandhara, nær dagens Peshawar i Pakistans NWFP, og levde fra omkring 520 til 460 f. Kr. Grammatikken hans definerer klassisk sanskrit, slik at Pāṇini per definisjon levde på slutten av den vediske perioden.

VerkerRediger

Pāṇinis sanskrit-grammatikk består av fire deler:

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)