Owain Glyndŵr
Owain Glyndŵr (IPA: ˈoʊain ɡlɨ̞nˈduːr; ca. 1354 eller 1359-ca. 1416) eller Owain ap Gruffydd (ˈowain ap ˈgrɪfɪð), også stavet Owain Glyn Dŵr og anglifisert som Owen Glendower av William Shakespeare, var en walisisk hersker, og den siste waliser som gjorde krav på tittelen fyrste av Wales. Han ledet et langvarig, men mislykket opprør mot det engelske styret i Wales.
Owain Glyndŵr ap Gruffudd Prins av Wales | |||
---|---|---|---|
Født | 1359 Dolwyddelan Castle | ||
Død | ca. 1415 Principality of Wales | ||
Beskjeftigelse | Militært personell, grunneier, administrator | ||
Ektefelle | Margaret Hanmer | ||
Far | Gruffudd Fychan II[1] | ||
Mor | Elen ferch Thomas ap Llywelyn ab Owain ap Maredudd[2] | ||
Søsken | Tudur ap Gruffudd Lowri ferch Gruffudd Fychan | ||
Barn | Gruffydd ab Owain Glyndŵr Madog ab Owain Glyndŵr | ||
Nasjonalitet | Wales | ||
Regjeringstid | 1400 – ca. 1416 | ||
Våpenskjold | |||
Glyndŵr var en etterkommer av herskerne av Kongeriket Powys gjennom sin far Gruffydd Fychan II og kunne derfor hevde sin arverett som fyrste (tywysog) av Powys Fadog (Nedre Powys) og herre til Glyndyfrdwy, og gjennom sin mor Elen ferch Tomas ap Llywelyn også som herre til Deheubarth. 16. september 1400 startet Glyndŵr det walisiske opprøret mot Henrik IV av England. Selv om opprøret i begynnelsen var fremgangsrikt, ble det etter hvert slått ned, og Glyndŵr ble sist sett i 1412 og ble aldri fanget, aldri fristet av kongelig amnesti og aldri forrådt, og hva som siden skjedde med ham er ukjent.
Owain Glyndŵr har blitt en folkekjær historisk skikkelse i både Wales og England, framstilt i William Shakespeares Henrik IV, del 1 som en vill og eksotisk mann styrt av både magi og følelser. På slutten av 1800-tallet betraktet Cymru Fydd-bevegelsen ham som den walisiske nasjonalismens far, og som en nasjonalhelt sammenlignbar med kong Arthur.
Referanser
rediger- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]