Oviraptoridae er en familie med tobente løpedinosaurer med lang hals. I levende live kan de ha minnet om moderne store bakkelevende fugler som struts og emu, med raggete, pelsaktig fjærdrakt og armene holdt inntil kroppen.[1] Hodet til oviraptoridene hadde et nebb uten tenner og var sansynligvis altetere.[2] Hodet bar en kam dekket av keratin. Selv om de fleste artene var middelsstore, kunne noen av slektene, som Gigaraptor fra Mongolia, kunne bli opp mot to ton.[3]

Oviraptorfamilien
Nomenklatur
Oviraptoridae
Osborn, 1924
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSaurischia
OverfamilieManiraptora
Økologi
Habitat: På land
Utbredelse: Mongolia og Kina
Inndelt i

se egen seksjon

Biologi rediger

Familien har fått navn etter det første funnene av Oviraptor. Skjelettet ble funnet sammen med egg, og det ble tolket som at dyret hadde forsøkt å forsyne seg med egg av Protoceratops, som til da var den eneste dinosauren i området man hadde funnet egg fra. Navnet Oviraptor betyr «eggtyv». Senere funn av slekten Citipati viste imidlertid at dyrene i stedet lå på eggene i rugeposisjon.[4] Studier av isotoper av karbon i fossile egg tyder på at oviraptoridene har hatt en jevn, høy kroppstemperatur på rundt 28°C.[5] I levende live har oviraptorene hatt fjær for å holde seg varm, og lange fjær på armene, som den kan ha brukt til å holde eggene varme.[6]

Egg og reir rediger

Eggene til oviraptorider og andre liknede grupper ligger to og to i reirene. Dette viser at disse dinosaurene hadde to funksjonelle eggstokker og la egg i par, i motsettning til dagens fugler som bare har én funksjonell eggstokk og legger egg én og én.[7] Oviraptoridene hadde ekstra store egg i forhold til kroppstørelsen. De største eggene av noen dinosaurer som er funnet er fra en oviraptorid eller nær slektning, og kunne bli opp til 60 cm i lengde, og ble trolig lagt av Gigantoraptor, Beibeilong eller en annen stor oviraptorid eller nær slektning av dem.[8]

Slekter rediger

Oviraptorer har blitt funnet flere steder i Mongolia og Nord-Kina. Mange av funnene er fragmentariske, og det er usikkerhet knyttet til om en del av funnene er egne slekter og arter,eller om det er eldre eller yngre utgaver av arter funnet andre steder, eller om det kan skyldes kjønnsdimorfisme.

Referanser rediger

  1. ^ Ji, Q.; Currie, P.J.; Norell, M.A.; Ji, S. (1998). «Two feathered dinosaurs from northeastern China» (PDF). Nature. 393 (6687): 753–761. Bibcode:1998Natur.393..753Q. doi:10.1038/31635. Arkivert fra originalen (PDF) 17. desember 2008. Besøkt 14. februar 2024. 
  2. ^ Nicholas R. Longrich; Philip J. Currie; Dong Zhi-Ming (2010). «A new oviraptorid (Dinosauria: Theropoda) from the Upper Cretaceous of Bayan Mandahu, Inner Mongolia». Palaeontology. 53 (5): 945–960. doi:10.1111/j.1475-4983.2010.00968.x. 
  3. ^ Campione, N. E.; Evans, D. C.; Brown, C. M.; Carrano, M. T. (2014). «Body mass estimation in non-avian bipeds using a theoretical conversion to quadruped stylopodial proportions». Methods in Ecology and Evolution. 5 (9): 913−923. doi:10.1111/2041-210X.12226. 
  4. ^ Osborn, H.F. (1924). "Three new Theropoda, Protoceratops zone, central Mongolia." American Museum Novitates, 144: 12 pages, 8 figs.; (American Museum of Natural History) New York. (11.7.1924).
  5. ^ «Sun-warmed dinosaurs may have been surprisingly good sprinters: Some had the ability to warm themselves by drawing heat from the sun». 
  6. ^ Ji, Q., and Ji, S. (1997). "A Chinese archaeopterygian, Protarchaeopteryx gen. nov." Geological Science and Technology (Di Zhi Ke Ji), 238: 38–41. Translated By Will Downs Bilby Research Center Northern Arizona University January, 2001
  7. ^ Sato, T.; Cheng, Y.; Wu, X.; Zelenitsky, D.K.; Hsaiao, Y. (2005). «A pair of shelled eggs inside a female dinosaur». Science. 308 (5720): 375. PMID 15831749. doi:10.1126/science.1110578. 
  8. ^ Pu, H.; Zelenitsky, D. K.; Lü, J.; Currie, P. J.; Carpenter, K.; Xu, L.; Koppelhus, E. B.; Jia, S.; Xiao, L.; Chuang, H.; Li, T.; Kundrát, M.; Shen, C. (2017). «Perinate and eggs of a giant caenagnathid dinosaur from the Late Cretaceous of central China». Nature Communications. 8 (14952): 14952. Bibcode:2017NatCo...814952P. PMC 5477524 . PMID 28486442. doi:10.1038/ncomms14952. 

Eksterne lenker rediger